Steroidhormon

Steroidskjelettet. Karbonatomer til og med 18 finnes i alle steroidhormoner

Steroidhormoner er steroider som fungerer som hormoner. Hos pattedyr kan steroidhormonene klassifiseres i fem grupper etter hvilke reseptorer de binder: Glukokortikoider, mineralkortikoider, androgener, østrogener og progestagener. Vitamin D-derivater er et sjette nært beslektet gruppe, med homologe reseptorer, men kjemisk er disse steroler, ikke steroider. Det er også utviklet en rekke kunstige steroidhormoner som brukes som legemidler ved en rekke tilstander.

Farmakologiske egenskaper

De naturlige steroidhormonene dannes fra kolesterol i gonadene og i binyrebarken. I blodet fraktes steroidhormonene rundt bundet til spesifikke bærerproteiner som for eksempel SHBG, kjønnshormonbindende globulin. Videre omdanning og katabolisme skjer i leveren, andre perifere vev og i målorganet.

Fordi steroider og steroler er fettløselige, diffunderer de relativt fritt fra blodet gjennom cellemembranen til cytoplasma i målcellene. Her modifiseres steroidhormonet i enkelte tilfeller før det binder spesifikke reseptorer, som er store metalloproteiner. Når steroidet binder reseptoren, går to steroid-reseptorkomplekser sammen og danner en funkjsonell DNA-bindende enhet som kan trenge inn i nukleus (cellekjernen). I kjernen binder steroid-ligand-komplekset spesifikke DNA-sekvenser og induserer transkripsjon av målgenene.

Viktige naturlige steroidhormoner

Det viktigste sterolhormonet:

Syntetiske steroider og steroler

En rekke kunstige steroler og steroider har blitt utviklet. De fleste er steroider, men det finnes også eksempler på ikkesteroide frobindelser som kan påvirke steroidreseptoere. Noen syntetiske steroider er svakere, andre mye mer effektive enn tilsvarende naturlige steroider.

Eksempler på syntetiske steroidhormoner:

Eksterne lenker

  • Oversikt over struktur, funksjon og regulering av steroidhormonsyntese[død lenke]
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · GND · NDL · NKC · BNE