Etinyløstradiol

Etinyløstradiol

Systematisk (IUPAC)-navn
17-etinyl-13-metyl- 7,8,9,11,12,13,14,15,16,17- dekahydro-6H-cyclopenta[a] fenanthren- 3,17-diol
Identifikatorer
CAS-nummer		57-63-6
ATC-nummer		L02AA03, G03CA01
PubChem		5991
DrugBank		00977, DB00977
ChemSpider		5770
Kjemiske data
Formel		C₂₀H₂₄O₂
Molmasse		296,178 g/mol
SMILES		CC12CCC3C(C1CCC2(C#C)O)CCC4=C3C=CC(=C4)O
Farmakokinetiske data
Biotilgjengelighet		97%
Metabolisme		Lever
Halveringstid		36±13 timer
Utskilling		Urin
Terapeutiske data
Lovlig status		C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
Klassifisering		Syntetisk østrogen
Virkningsmekanisme		Østrogen

Etinyløstradiol er et syntetisk derivat av østradiol.

I motsetning til de naturlige forekommende østrogenene hos mennesket, har etinyløstradiol høy biotilgjengelighet fra tarm og lang halveringstid, og er derfor det østrogenet som brukes i tabletter. Det finnes i nesten alle kombinasjonsp-piller som finnes på markedet i Norge, men det finnes også p-piller på markedet i Norge som inneholder østradiolvalerat eller østradiolhemihydrat. I en del andre land (blant annet USA) er det mer vanlig å bruke equint østrogen (hesteøstrogen) som også kan tas peroralt. For naturlig progesteron gjelder det samme, noe som har resultert i utvikling av progestiner som også har høy biotilgjengelighet.

Farmakologiske egenskaper

Naturlig østradiol tas effektivt opp i tarmen, men inaktiveres fullstendig av leveren før det når systemisk sirkulasjon (kommer ut i resten av kroppen). Ved å syntetisk sette på en etinylgruppe på i C17 posisjonen på østran-steroidet blir resultatet et molekyl med biologisk effekt tilsvarende østrogen, men som er langt mer motstandsdyktig mot forandring/nedbrytning i leveren.

Etinyløstradiol tas opp i tynntarmen. Maksimal konsentrasjon i blod ses som regel 2 timer etter inntak. Det foregår en betydelig metabolisme i leveren via cytochrom P450 isoenzymet 3A4. Etinyløstradiol med metabolitter skilles ut i gallen, hvor metabolittene (glukuronider) omdannes av bakterier i tarmen tilbake til etinyløstradiol, og absorberes på nytt (enterohepatisk sirkulasjon). Det ses derfor en ny økning i etinyløstradiolnivåene noen timer senere. Lokale forhold i tarmen som diaré eller bruk av antibiotika som forandrer tarmfloraen kan påvirke den enterohepatiske sirkulasjonen, og dermed nivåene av etinyløstradiol. Hos p-pillebrukere kan dette i verste fall øke risikoen for å bli gravid.

Bivirkninger

Etinyløstradiol har de samme biologiske effektene som andre østrogener. Særlig i forbindelse med behandling av plager i overgangsalderen har østrogentilskudd (i Norge i praksis etinyløstradiol) vært assosiert med utvikling av brystkreft og hjerte- og karsykdommer.

Miljø

Metabolittene av etinyløstradiol er forbindelser som er tungt nedbrytbrytbare i naturen (xenoøstrogener), og blir av enkelte betraktet som et ikke ubetydelig miljøproblem.

Litteratur

• Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4. 
• Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.