Zodiakallys : Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Zodiakallys

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Zodiakallys er et lyssvakt, omtrent trekantet hvitt skinn som ser ut til å strekke seg fra nærheten av solen langs med ekliptikken (zodiaken).

I de nordlige delene av jorden går det best å observere zodiakallyeset på den vestlige nattehimmelene etter skumring på våren eller på den østlige nattehimmelen like før daggry om høsten. Det er så lyssvakt at det ikke synes ved månelys eller lysforurensing. Zodiakallyset synes alt svakere jo lengre vekk fra solen man kikker, men på riktig mørke netter har det blitt observert i et band rundt hele ekliptikken. Faktisk kommer zodiakallyset fra alle deler av nattehimmelen selv om det er sterkest akkurat rundt ekliptikken. Det bidrar med 60 % av lyset fra himmelen en månefri natt. det finnes også en veldig lyssvak men merkbar lysglød i direkte motsatt retning fra solen, kjent som gegenschein.

Zodiakallyset ble undersøkt og forklart av astronomen Cassini omkring 1690. Det forårsakes av sollys som reflekteres fra støvpartikler i solsystemet og har derfor samme spektrum som solen. Støvet ligger i et linse-formet område i rommet med solen i midten, og strekker seg langt utenfor jordens omløpsbane. Ettersom hoveddelen av støvet ligger nær solsystemets plan, syns zodiakallyset langs med ekliptikken. Den mengden materie som kreves for å forårsake zodiakllyset er utrolig liten. Om materiet bestod av én mm store partikler med samme albedo som månen (som er ganske mørk), ville hver partikkel befinne seg på den sparsommelige avstanden åtte kilometer fra sine nærmeste naboer. Gegenschein kan forårsakes av at partiklene rett ovenfor solen er i full fase og derfor gjenspeiler maksimalt sollys.

Den delen av sollyset som støvpartiklene ikke reflekterer, men absorberer reflekteres tilbake som infrarød stråling i alle retninger. Absorpsjonen av fotoner med kun radiell bevegelsesmengde øker partiklenes mass uten at deres tangenielle bevegelsesmengde øker. Det medfører at partiklene langsomt beveger seg i en spiralformet bane mot solen (Poynting-Robertsoneffekten). Det innebærer at det må finnes en kilde som fyller på mere støv. Kometstøv og grus som skapes av kollisjoner mellom asteroider antas å være denne kilden.

Litteratur

Reach, W. T. (1997). "The Structured Zodiacal Light: IRAS, COBE, and ISO Observations". Diffuse Infrared Radiation and the IRTS. ASP Conference Series. 124, 33-40