Valentin Sibbern

Valentin Sibbern
Født19. sep. 1779Rediger på Wikidata
Rygge
Død1. jan. 1853[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Rygge
BeskjeftigelseOffiser, jurist, amtmann, politiker Rediger på Wikidata
EktefelleAnne Cathrine de Stockfleth (18111853)[2]
MorSøster Huitfeldt
SøskenHenrik Frederik Arild Sibbern
BarnCarl Sibbern
Alethe Due
Georg Sibbern
Partiselvstendighetspartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden[3]
Sverdordenen[3]
Nordstjerneordenen[3]
Eidsvollsmann
ValgkretsAggershuske Ridende Jæger Corps
Stortingsrepresentant
1814, 1815–1817,

1818–1820, 1821–1823 og

1824–1826[4]
ValgkretsSmaalenenes amt og Christiania[note 1]
Stiftamtmann i Akershus
1822–1830
Statsråd i flere departement[note 2]
1830–1850[4]

Valentin Sibbern på Commons

Valentin Christian Wilhelm Sibbern (født 9. september 1779Værne kloster ved Moss, død 1. januar 1853) var major og medlem av riksforsamlingenEidsvoll i 1814. Der representerte han Aggershuske Ridende Jæger Corps.

Bakgrunn og virke

Han var sønn av major Georg Christian Sibbern (1732–1796) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, kom inn på Landkadetakademiet i København, og ble utnevnt til sekondløytnant 1. januar 1796. Etter farens død bodde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–1802 tok han dansk juridisk eksamen. Værne kloster har sin opprinnelse fra et Johannitterordenkloster fra 1100-tallet. Hovedbygningens kjerne stammer fra siste del av 1600-tallet.

Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved akershusiske ridende Jægerkorps. 1814 ble han valgt til representant ved Riksforsamlingen for korpset og for Smaalenenes amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til grev Wedels parti, men var først og fremst en tilhenger av Christian Frederik. Sibbern stemte mot Norge som selvstendig rike og ble derfor regnet med til unionspartiet.[5] Han møtte igjen på det overordentlige storting 1814 som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.

28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann over Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann over Akershus stift, og til amtmann over Akershus amt, mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann, da «Torgslaget» fant sted i Christiania 17. mai 1829.

Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–1816, 1818, 1821 og 1822, og for Christiania til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i Lagtinget, samt formann i viktige komiteer. Han var dessuten president i riksretten 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i Stockholm, men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels Revisjonsdepartementet, dels justis-, dels armé-, dels marine- og dels Finansdepartementet.

Carlberg gård i Rygge

Fra 1850 til sin død bodde han på Carlberg i Rygge.

Familie

Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Han var far til amtmann Carl Sibbern (1809–1880)), til sangeren og komponisten Alette Due (1812–1887) og til Georg Sibbern (1816–1901) som ble norsk statsminister i Stockholm.

Valentin Sibberns yngre bror Henrik Frederik Arild Sibbern var også medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, som deputert for Ingenieur Brigaden.

Ordener

Valentin Sibbern var innehaver av den norske St. Olavs Orden og de svenske Sverdordenen og Nordstjerneordenen.[5]

Noter

  1. ^ Han representerte Smaalenenes amt på alle Storting bortsett fra i siste periode, da han var valgt fra Christiania.
  2. ^ For fullstendig oversikt, se oppføringen hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 787[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c nbl.snl.no, besøkt 30. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Biografisk informasjon om Valentin Sibbern , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
  5. ^ a b Valentin Sibbern, Norsk biografisk leksikon.

Kilder

  • Dansk biografisk Lexikon
  • Biografisk informasjon om Valentin Sibbern , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
  • (no) Valentin C.w. Sibbern i Folketellingen 1801 fra Digitalarkivet. (Rygge prestegjeld)
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet på Grunnloven 17. mai 1814
  • Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452–467, med fotografi og omtale av hans segl med slektsvåpen på side 463
  • Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014

Eksterne lenker

  • (en) Valentin Sibbern – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (no) Valentin Sibbern hos Virksomme ord Rediger på Wikidata
  • Valentin Sibberns dokumenter fra riksforsamlingen på Eidsvoll digitalisert av Riksarkivet


  • v
  • d
  • r
Norge i 1814
Historisk bakgrunn
Internasjonale hovedaktører
Stormannsmøtet på Eidsvoll
Begivenheter
Lovverk og traktater
Steder
Eidsvollsmennene
Andre personer
Annet
  • v
  • d
  • r
Stiftamtmenn og fylkesmenn i Oslo og Akershus
Holst (1813–1815) · Falbe (1815–1822) · Sibbern (1822–1830) · Sem (1831–1837) · Petersen (1837–1839) · Riis (1840–1842) · Møinichen (1842–1855) · Birch-Reichenwald (1855–1858) · Collett (1859–1895) · Furu (1895–1918) · Olsen (1919–1930) · Christensen (1930–1943) · Sundlo (1943–1945) · Platou (1945–1955) · Lie (1955–1963) · Lyng (1964–1965) · Koren (1965–1979) · Larsen (1979–1988) · Willoch (1989–1998) · Røisland (kst.) (1998–2001) · Røsjorde (2001–2011) · Haugland (2011–2018)
Fra 1813 til 1918 var tittelen Stiftamtmann i Akershus før navnet endret til Fylkesmann i Oslo og Akershus
  • v
  • d
  • r
Fra 1671 til 1918 var tittelen Amtmann før navnet ble endret til Fylkesmann
  • v
  • d
  • r
Smaalenenes amt
Akershus amt
Hedemarkens amt
Kristians amt
Buskerud amt
Jarlsberg Grevskab
Laurvig Grevskab
Bratsberg amt
Raabyggelaget
Nedenes amt
Lister og Mandals amt
Stavanger amt
Søndre Bergenhus amt
Nordre Bergenhus amt
Romsdals amt
Søndre Trondhjems amt
Nordre Trondhjems amt
Nordlandenes amt
Finmarkens amt
Moss
Fredrikshald og Fredrikstad
Christiania
Drammen
Kongsberg
  • Andreas Bonnevie
Tønsberg og Holmestrand
Laurvig og Sandefjord
Skien og Porsgrund
Kragerø og Østerrisøer
Arendal
Christianssand
Stavanger
Bergen
Christianssund og Molde
Throndhjem
Navn i parentes er suppleanter
  • v
  • d
  • r
Smaalenenes Amt
Norges flagg
Akershus Amt
Hedemarkens Amt
Christians Amt
Buskeruds Amt
  • Nubberud
  • Lundesgaarden
  • Gram
Jarlsberg Grevskab
  • Sande
  • Hovbrænder (suppleant: Smith)
Laurvig Grevskab
Bratsberg Amt
Nedenæs og Raabygdelagets Amt
Lister og Mandals Amt
Stavanger Amt
Søndre Bergenhus Amt
Nordre Bergenhus Amt
Romsdals Amt
Søndre Trondhjems Amt
  • Krohg
  • Mosling
  • Lodgaarden
Nordre Trondhjems Amt
Nordlands Amt
Finmarkens Amt
Frederikshald
Frederiksstad
  • Seip
Moss
  • Peterson
Christiania
Drammen
Kongsberg
Tønsberg og Holmestrand
Laurvig og Sandefjord
Skien og Porsgrund
Kragerø og Øster-Risør
  • Paycken
Arendal
  • Steen Herlofsen
Christianssand
Stavanger
Bergen
Christianssund og Molde
Trondhjem
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Lokalhistoriewiki · Prabook · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · KulturNav