Svartfot-sammenslutningen

Svartfot-sammenslutningen (engelsk: Blackfoot Confederacy) eller Niitsitapi («Det opprinnelige folket»)^[1] er det kollektive navnet på en sammenslutning av tre beslektede indianerstammer eller opprinnelige stammer i de kanadiske provinsene Saskatchewan, Alberta, og Britisk Columbia. Svartfot betegner også en nordamerikansk stamme i Montana i USA, piegan-svartfot. Det er tre stammer i Canada: Siksikáwa (de egentlige svartfotindianere), Kainai (Káínaa, «blodere», det vil si slekt), og nordlige pieganere, og en stamme i USA: sørlige pieganere i Montana.

Opprinnelig besto sammenslutning av svartfotstammene av tre folk (nasjoner eller stammer) basert på slektskap og dialekt, men alle snakket et felles språk, svartfotspråket, som var et språk innenfor den algonkinske språkfamilien. De allierte seg senere med «Tsuu T'ina-folket» («Sarcee»), som de ikke var i slekt med og som ble sammenslått i fellesskapet, og for en tid også med Atsina-folket («Gros Ventres»).

Historisk sett var medlemsfolkene av sammenslutningen nomadiske bisonjegere og ørretfiskere som strakte seg utover store områder innenfor det beltet som kalles for Great Plains «De store slettene» vestlige og sentrale Nord-Amerika, særskilt økologisk sett den delvis skrinne prærien med kort gress. De fulgte bisonflokkene som strakk seg mellom det som i dag er USA og Canada så langt nord som til Bowelven. På første halvdel av 1700-tallet fikk de hester og geværer fra hvite handelsmenn og deres mellommenn, creeindianere og assiniboinere. Med hester og geværer kunne svartfotindianerne utvide deres områder på bekostning av andre stammer. De var også i stand til å utvide rekkevidden av bisonjakten.

Den systematisk kommersielle biosonjakten av hvite jegere på 1800-tallet kom svært nær til å utrydde fullstendig bisonflokkene og således endelig endre urbefolkningens levevis på de store slettene da deres hovedkilde til næring ikke lenger eksisterte. Perioder med sult og forsakelser fulgte og svartfotstammene ble tvunget til å tilpasse seg kvegfarmer og gårdsbruk og bosette seg innenfor reservater. På 1870-tallet signerte de avtaler med både USA og Canada hvor de avga det meste av sine landområder i bytte for årlige tilskudd på mat og medisinsk hjelp, foruten også hjelp i landbruk. Uansett har svartfotene strebet etter å opprettholde deres tradisjonelle språk og kultur i møte med assimileringspolitikken til både Canada og USA.

Referanser

Litteratur

• Brown, Alison K.: Relations between the Blackfoot-speaking peoples and fur trade companies (c. 1830-1840) (PDF), Universitetet i Aberdeen
• Dempsey, Lloyd James (2007): Blackfoot war art: pictographs of the reservation period, 1880-2000, University of Oklahoma Press, ISBN 978-0-8061-3804-6
• Gibson, Karen Bush (2000): The Blackfeet: People of the Dark Moccasins. Mankato, Minnesota: Capstone Press. ISBN 978-0-7368-4824-4.
• Grinnell, George Bird (1913): Blackfeet Indian Stories, Kessinger Publishing
• Hungry-Wolf, Adolf (2006): The Blackfoot papers, The Blackfeet Heritage Center & Art Gallery, ISBN 0-920698-80-8
• Kehoe, Alice Beck; D. C. Duvall; Darrell Kipp (2007): Mythology of the Blackfoot Indians, University of Nebraska Press, ISBN 9780803260238
• Peat, F. David (2005): Blackfoot Physics, Weiser Books, ISBN 978-1-57863-371-5
• Taylor, Colin (1993): Jayne Booth, ed. What do we Know about the Plains Indians?. New York: Peter Bedrick Books.

Eksterne lenker

• (en) Blackfeet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (engelsk) Svartfot-sammenslutningen, eget nettsted
• (engelsk) Stammens språk og historie
• (engelsk) Kart over Svartfotindianernes stammeland Arkivert 22. april 2021 hos Wayback Machine.

Historiske tekster på WikiSource

• «Blackfeet Indians». Encyclopedia Americana. 1920.
• Mooney, James (1913): «Blackfoot Indians». Catholic Encyclopedia.
• «Blackfoot». Encyclopædia Britannica (11. utgave). 1911.
• Hale, Horatio (Juni 1886): «Ethnology of the Blackfoot Tribes». Popular Science Monthly 29.