Sommerfuglmygg

Sommerfuglmygg
Clogmia albipunctata (Williston, 1893)
Nomenklatur
Psychodidae
Populærnavn
sommerfuglmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
OverfamiliePsychodoidea
Økologi
Antall arter: 43 arter i Norge
ca. 3 000 i verden
Habitat: på land, men ofte ved vann, også i skog og mark, noen arter lever i kloakk o.l.
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
Vingene har et typisk ribbenett med 10 lange årer som følger vingen nesten fra roten og ut til vingespissen
Foto: Fritz Geller-Grimm
Antennene er trådformet ofte med hårkranser på hvert ledd
Foto: Fritz Geller-Grimm

Sommerfuglmygg (Psychodidae) er en familie mygg.[2] Navnet kommer av de hår- eller skjellkledde vingene som ligner vingene til sommerfugler. De er bare noen millimeter lange, og de fleste har et vingespenn under 5 mm.

Utseende

Kroppen er nokså kort, lengden er bare noen millimeter. Fargene er vanligvis grå, svart og hvitt. Sommerfuglmygg er liten å se til. Brystet virker oppsvulmet slik at den synes å være pukkelrygget. Bakkroppen er kort og bløthudet.

Antennene er lange, trådformede, med kulerunde til pæreformede ledd, vanligvis med små hårbørster, som perler på en snor. De bærer også spesialiserte sanseorganer.[3] De har vanligvis mellom 14 og 16 ledd.

Vingene ligger bakover kroppen i hvile (taklagt), gjerne litt halvåpne, Vingene er forholdsvis brede, med en butt spiss. Ribbenettet er karakteristisk ved at det er ti lange årer som følger vingen nesten fra roten og ut til vingeranden (spissen). Vingene er dekket av små hår eller skjell, slik at de kan ligne vinger hos sommerfugler.

Levevis

Sommerfuglmygg er saprofager, larvene lever i næringsrikt vann, rikt på organisk materiale, jord, kompost eller ekskrementer. De fleste arter lever ved fuktige, skyggefulle steder i skog og mark langs vassdrag. Men kan også finnes inne i hus, på kjøkken eller bad, dersom det er høy luftfuktighet. De trives ikke i tørt inneklima. Enkelte arter sommerfuglmygg kan være en stor plage i kloakkrenseanlegg. Noen ganger kan sommerfuglmygg opptre i mindre svermer, særlig etter at det har vært en fuktig værperiode.

De gjennomgår en fullstendig forvandling og har et puppestadium. De voksne kan ses helt fra april og til november.

Stikker ikke

Sommerfuglmygg er ufarlig og stikker ikke, slik som stikkmygg, eller bite som knott. Men det finnes noen blodsugende arter i varmere strøk av verden, i underfamilien sandmygg Phlebotominae, som kan bære med seg sykdomssmitte. Heldigvis finnes ikke disse i Norge.

Generelt om mygg

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn fire ledd og være av typen trådformede, der leddene er mer eller mindre like store (kan være vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos gjødselmygg, hårmygg og knott. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Systematisk inndeling / Norske arter

Nemapalpus zealandiae (Bruchomyiinae)
sommerfuglmygg i slekten Phlebotomus (sandmygg, Phlebotominae)
Foto: ukjent

Det er funnet 37 arter i Norge.

Treliste
  • Tovinger (Diptera)
    • Mygg (Nematocera)
      • Overfamilien Psychodoidea (kun én familie i Europa):
        • Familien Sommerfuglmygg (Psychodidae)
          • Underfamilien Bruchomyiinae - forholdsvis slanke og langbeinte arter
            • Slekten Bruchomyia
            • Slekten Eutonnoiria
            • Slekten Nemapalpus
            • Slekten Dacochile Poinar & Brown, 2004 - bør kanskje plasseres i Tanyderidae
          • Underfamilien Sycoracinae
            • Slekten Aposycorax Duckhouse, 1972
            • Slekten Parasycorax Duckhouse, 1972
            • Slekten Sycorax Haliday, 1839
              • Sycorax silacea Haliday in Curtis, 1839
          • Underfamilien Trichomyiinae
            • Slekten Trichomyia Haliday, 1839
              • Trichomyia urbica Haliday in Curtis, 1839
          • Underfamilien Psychodinae
            • Gruppen Pericomaini
              • Slekten Abcharis
              • Slekten Bazarella
              • Slekten Beasomia
              • Slekten Breviscapus
              • Slekten Berdeniella Vaillant, 1976
                • Berdeniella freyi (Berdén, 1954)
              • Slekten Clytocerus Eaton, 1904
                • Clytocerus ocellaris (Meigen, 1818)
                • Clytocerus rivosus (Tonnoir, 1919)
              • Slekten Joostiella
              • Slekten Lepidiella
              • Slekten Parabazarella Vaillant, 1983
                • Parabazarella subneglecta (Tonnoir, 1922)
              • Slekten Pericoma Walker, 1856
                • Pericoma blandula Eaton, 1893
                • Pericoma nielseni Kvifte, 2010
                • Pericoma rivularis Berdén, 1954
              • Slekten Pneumia Enderlein, 1935
                • Pneumia borealis (Berdén, 1954)
                • Pneumia mutua (Eaton, 1893)
                • Pneumia stammeri (Jung, 1954)
                • Pneumia trivialis (Eaton, 1893)
                • Pneumia ussurica (Wagner, 1994)
              • Slekten Saraiella
              • Slekten Stupkaiella
              • Slekten Szaboiella
              • Slekten Thornburghiella
              • Slekten Tokunagaiella
              • Slekten Ulomyia Walker, 1856
                • Ulomyia fuliginosa (Meigen, 1804)
            • Gruppen Psychodini
              • Slekten Philosepedon Eaton, 1904
                • Philosepedon humeralis (Meigen, 1818)
              • Slekten Psychoda Latreille, 1796
                • Psychoda albipennis Zetterstedt, 1850
                • Psychoda alternata Say, 1824
                • Psychoda alticola Vaillant, 1973
                • Psychoda brevicornis Tonnoir, 1940
                • Psychoda cinerea Banks, 1894
                • Psychoda cultella Salmela, Kvifte & More, 2012[4]
                • Psychoda erminea Eaton, 1898
                • Psychoda gemina (Eaton, 1904)
                • Psychoda grisescens Tonnoir, 1922
                • Psychoda lativentris Berdén, 1952
                • Psychoda lobata Tonnoir, 1940
                • Psychoda minuta Banks, 1894
                • Psychoda phalaenoides (Linnaeus, 1758)
                • Psychoda pusilla Tonnoir, 1922
                • Psychoda satchelli Quate, 1955
                • Psychoda setigera Tonnoir, 1922
                • Psychoda sigma Kincaid, 1899
                • Psychoda trinodulosa Tonnoir, 1922
              • Slekten Threticus
              • Slekten Trichopsychoda Tonnoir, 1922
                • Trichopsychoda hirtella (Tonnoir, 1919)
            • Gruppen Mormiini
              • Slekten Atrichobrunettia
              • Slekten Brunettia
              • Slekten Gerobrunettia
              • Slekten Mormia
            • Gruppen Paramormiini
              • Slekten Clogmia
              • Slekten Gondwanoscurus
              • Slekten Iranotelmatoscopus
              • Slekten Neotelmatoscopus
              • Slekten Nototelmatoscopus
              • Slekten Panimerus Eaton, 1913
                • Panimerus albomaculatus (Wahlgren, 1904)
              • Slekten Parajungiella Vaillant, 1972
                • Parajungiella longicornis (Tonnoir, 1919)
                • Parajungiella pseudolongicornis (Wagner, 1975)
              • Slekten Perakomyia
              • Slekten Peripsychoda Enderlein, 1935
                • Peripsychoda auriculata (Curtis, 1839)
              • Slekten Seoda Enderlein, 1935
                • Seoda similis (Tonnoir, 1922)
              • Slekten Telmatoscopus Eaton, 1904
                • Telmatoscopus advena (Eaton, 1893)
            • Gruppen Maruini
              • Slekten Alloeodidicrum
              • Slekten Ancyroaspis
              • Slekten Didicrum
              • Slekten Eremolobulosa
              • Slekten Lobulosa Szabo, 1960
                • Lobulosa pollex (Berdén, 1954)
              • Slekten Maruina
              • Slekten Rotundopteryx
              • Slekten Satchellomyia
              • Slekten Tonnoirella Vaillant, 1971
                • Tonnoirella nigricauda (Tonnoir, 1919)
              • Slekten Alepia
              • Slekten Arisemus
              • Slekten Australopericoma
              • Slekten Balbagathis
              • Slekten Caenobrunettia
              • Slekten Desmioza
              • Slekten Didicrum
              • Slekten Didimioza
              • Slekten Micrommatos
              • Slekten Nemoneura
              • Slekten Neoarisemus
              • Slekten Neurosystasis
              • Slekten Paratelmatoscopus
              • Slekten Platyplastinx
              • Slekten Setomima
              • Slekten Thrysocanthus
              • Slekten Tonnoira
              • Slekten Valerianna
          • Underfamilien sandmygg Phlebotominae - ikke i Norge. Disse myggene lever i varme, tørre strøk og er blodsugere. Noen arter i slektene Phlebotomus og Lutzomyia sprer parasittsykdommen leishmaniasis (=kala-azar) og virussykdommer (papatasifeber).
            • Slekten Brumptomyia
            • Slekten Evandromyia
            • Slekten Lutzomyia França – Amerika, alvorlige smittespredere
            • Slekten Phlebotomus Rondani – den gamle verden, alvorlige smittespredere
              • Phlebotomus ariasi Tonnoir, 1921 – i Pyreneene og Nordvest-Afrika
              • Phlebotomus papatasi – Sørøst-Europa og Midtøsten
              • Phlebotomus perniciosus Newstead, 1911 – Middelhavsområdet
              • Phlebotomus sergenti – Nord-Afrika, Midtøsten
            • Slekten Pintomyia
            • Slekten Psathyromyia
            • Slekten Sergentomyia
            • Slekten Phlebotoiella (fossil)
          • Underfamilien Horaiellinae - bare én slekt med fire arter:
            • Slekten Horaiella Tonnoir

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. april 2021. Besøkt 29. april 2021. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 29. april 2021. Besøkt 29. april 2021. 
  3. ^ Faucheux, M. J. & Gibernau, M. 2011. Antennal sensilla in five Psychodini moth flies (Diptera: Psychodidae: Psychodinae) pollinators of Arum spp. Annales de la Société Entomologique de France, 47, 89-100.
  4. ^ Salmela, J., Kvifte, G.M. & More, A. 2012. Description of a new Psychoda Latreille species from Fennoscandia (Diptera: Psychodidae). Zootaxa 3313 34-43

Litteratur

  • Andersen, T., og Amundsen, E. 1997. The Siebke Collection of Norwegian moth flies (Diptera: Psychodidae). Fauna Norvegica serie B 44 (2): 91-93
  • Håland, Ø. og Andersen, T. 1996. Psychodidae, Sommerfuglmygg. Side 191–193 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red): Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir forlag, Trondheim.
  • Kvifte, G.M. og Andersen, T. 2012. Moth flies (Diptera, Psychodidae) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 108-119.
  • Kvifte, G.M. og Boumans, L. 2014. Further records and DNA barcodes of Norwegian moth flies (Diptera, Psychodidae). Norwegian Journal of Entomology 61: 11-14.
  • Kvifte, G.M., Håland, Ø. og Andersen, T. 2011. A revised checklist of Norwegian moth flies (Diptera, Psychodidae). Norwegian Journal of Entomology 58: 180-188.

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL