Sommerfuglbuskslekta

Sommerfuglbuskslekta
Sommerfuglbuskens blomster
Nomenklatur
Buddleja L.
Populærnavn
sommerfuglbuskslekta
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		egentlige tofrøbladete planter
Gruppe		asterider
Orden		leppeblomstordenen
Familie		brunrotfamilien
Tribus		Buddlejeae
Økologi
Antall arter:		108
Habitat:		varierende
Utbredelse:		store deler av Afrika, Amerika og Asia
Inndelt i
Buddleja albiflora Buddleja alternifolia Buddleja americana Buddleja asiatica Buddleja auriculata Buddleja australis Buddleja bhutanica Buddleja candida Buddleja colvilei Buddleja crispa Buddleja crotonoides Buddleja curviflora Buddleja davidii Buddleja delavayi Buddleja fallowiana Buddleja forrestii Buddleja globosa Buddleja indica Buddleja japonica Buddleja lindleyana Buddleja madagascariensis Buddleja marrubiifolia Buddleja myriantha Buddleja nivea Buddleja officinalis Buddleja paniculata Buddleja parviflora Buddleja pulchella Buddleja racemosa Buddleja saligna Buddleja salviifolia Buddleja scordioides Buddleja sessiliflora Buddleja tubiflora Buddleja utahensis Buddleja yunnanensis

Sommerfuglbuskslekta (Buddleja) er en planteslekt bestående av rundt 100 arter. De er utbredt i mange varmt tempererte og subtropiske områder. Flere arter dyrkes på grunn av den praktfulle blomstringen, blant annet sommerfuglbusk (Buddleja davidii) og jonsoksommerfuglbusk (Buddleja alternifolia).^[1]

Utseende og oppbygning

De 100 artene er for det meste halvbusker eller busker, men noen få er også trær eller lianer. De største artene er 30 m høye, men de fleste blir sjelden høyere enn 5 m. Det finnes både eviggrønne og lauvfellende arter. Bladene er hos de fleste arter grønne og lansettformede, og plassert motsatt slik at de sitter parvis på hver sin side av stilken (unntak hos B. alternifolia, der bladene sitter spredt). Bladene har en lengde på mellom 1 og 30 cm.

Blomstene vokser i tette topper som blir mellom 10 og 50 cm lange; hver enkel blomst er rørformet, har en lengde på ca. 1 cm og har en blomsterkrone med fire kronblader. Hvert kronblad er ca. 3-4 mm på tvers. Blomsterfargen varierer mye, men hvit, rosa, rød, lilla, oransje og gul er farger som er å finne hos forskjellige naturlige og kultiverte planter. Blomstene er rike på nektar, og ofte har de også en fin duft. Frukten er en liten kapsel med en lengde på ca. 1 cm og en diameter lik 1-2 mm, og den inneholder mange små frø. Hos enkelte arter (tidligere klassifisert i en egen slekt, Nicodemia) er kapselen myk og kjøttfull.

Utbredelse

Artene har sin opprinnelse i de varmere områdene av den nye verden, fra sydlige deler av USA til Chile. De har også stor utbredelse i den gamle verden; det vil si i Afrika og varmere deler av Asia. I Europa og Australasia finnes de ikke naturlig, men de er ofte forvillet. Plantene er videre delt inn i to grupper etter deres blomstertype; artene i den nye verden er diøciske, mens i Afrika og Asia er artene monøciske.

Systematikk

Buddleja regnes nå til brunrotfamilien (Scrophulariaceae). Omfanget av denne familien har endret seg mye, og tidligere har slekta vært klassifisert i Loganiaceae eller i en egen familie, sommerfuglbuskfamilien (Buddlejaceae).^[2]

Planteslekten har fått sitt navn etter den britiske botanikeren Adam Buddle. En fylogenetisk studie fra 2017 viste at Buddleja i tradisjonell betydning er en parafyletisk gruppe, noe som ikke ønskes i moderne systematikk. Slektene Chilianthus, Emorya, Gomphostigma og Nicodemia er derfor blitt slått sammen med Buddleja.^[3]

Dyrkning og bruk

*Buddleja davidii* med tre forskjellige sommerfugler

Flere arter brukes som hagevekster. Sommerfuglbusk (B. davidii) er en slik hageplante, og den tåler temperaturer ned mot −15 °C eller −20 °C. Flere buddlejaarter kalles ofte for «sommerfuglbusker» fordi de trekker til seg sommerfugler. Artene er også attraktive for bier og møll. Noen arter med røde blomster tiltrekker også kolibrier.

Den mest brukte og kjente hageveksten er sommerfuglbusk (B. davidii), som stammer fra de sentrale delene av Kina. Den har fått sitt navn etter den franske naturforskeren Jean Pierre Armand David. Andre kjente hageplanter er B. globosa fra det sørlige Chile og B. alternifolia med sine lillafargede blomster. Flere interspesifikke hybrider eksisterer også, som for eksempel B. × weyeriana (B. globosa × B. davidii).

Noen arter blir vanligvis funnet som «flyktninger» fra hagen. B. davidii trives nemlig også i tørt, åpent terreng. Som følge av dette sår den seg selv i udyrket jord, hvor den kan vokse til tette kratt. Dette skjer blant annet i byer i Storbritannia. Den ukontrollerte spredningen av B. davidii i mange områder har også ført til arten har blitt listet opp som en invaderende art. Det er vanlig å finne B. davidii langs jernbanelinjer, på forlatte fabrikktomter og i byområder som ble bombet under og etter andre verdenskrig.

Nomenklatur

Det botaniske navnet på planteslekten har vært opphav for en del forvirring. Etter vanlig biologisk nomenklatur ville navnet på slekten laget fra "Buddle", bli "Buddleia". Imidlertid skrev Linné det ned som "Buddleja", og han endret det aldri. Etter regelen for prioritering av navn, er det "Buddleja" som bør bli brukt, selv om i/j-byttet kunne blitt modernisert som en ortografisk variant. Bruken av navnet er uansett forvirrende, og det er vanlig å finne mangler på sammenheng når man snakker om de ulike artene og deres innbyrdes systematikk.

Referanser

^ I. Palmstierna (1999). Trær & busker i hagen. Oversatt av N.P. Thuesen, foto B.K. Johanson. Orion. s. 110. ISBN 82-458-0370-7.
^ R.G. Olmstead m.fl. (2001). «Disintegration of the Scrophulariaceae». American Journal of Botany. 88 (2): 348–361. JSTOR 2657024. PMID 11222255. doi:10.2307/2657024.
^ J.H. Chau m.fl. (2017). «Phylogenetic relationships in tribe Buddlejeae (Scrophulariaceae) based on multiple nuclear and plastid markers». Botanical Journal of the Linnean Society. 184 (2): 137–166. doi:10.1093/botlinnean/box018.

Litteratur

Leeuwenberg, A. J. M. (1979) The Loganiaceae of Africa XVIII Buddleja L. II, Revision of the African & Asiatic species. H. Veenman & Zonen B. V., Wageningen, Netherlands.