Slakteri

Slakteri er et anlegg for avliving av dyr og forberedelse til industriell bearbeidelse av slakt til mat.^[1] I små slakterier skjer alle arbeidsoperasjonene på ett sted. I mindre og mellomstore slakterier foregår slaktinga i tre etapper.^[1] Første etappe består av avliving, opphenging, stikking og avblødning.^[1] I fase to fjernes skanker, hode og hud, og i fase tre foregår organuttak, kløyving, pussing, veiing og klassifisering.^[1] Slaktegatesystemet benyttes på større slakterier og fungerer etter samlebåndsprinsippet.^[1]

I tillegg til selve slakteriet har anleggene avdeling for nedskjæring (stykking) av slaktet, og ofte avdeling for foredling til pølser med mer, samt kjøle- og fryseanlegg.^[1] Storfe, svin, sau, geit (og hest) samt en del rein slaktes ved felles anlegg, mens slakting av fjærfe og oppdrettslaks foregår ved spesielle slakterier.^[1] En del av tamreinslaktingen foregår ved enkle, mobile utendørs anlegg.^[1]

Norge

Matloven (lov av 19. des. 2003 om matproduksjon og mattrygghet m.v.) inneholder bestemmelser om slakterier og kjøttkontroll.^[1] Gjennom EØS-avtalen skal norske slakterier drives etter det samme regelverket som EU-landenes slakterier.^[1]

Slakterisamvirket er den delen av norsk kjøttindustri som er eid og drevet av bønder gjennom andelslag. Dette samvirket heter Nortura og er landets største^[1]