Simula

Simula
Tilblivelse1962
ParadigmeMulti-paradigme: Objektorientert programmering, prosedyrisk programmering, imperativ programmering, strukturert programmering
Designet avOle-Johan Dahl
Utviklet avKristen Nygaard
Siste versjon(er)Simula I, Simula 67
Typetildeling statisk, nominative
OSUnix-liknende, Microsoft Windows, z/OS, TOPS-10, MVS
Påvirket av
Algol 60, SIMSCRIPT, ALGOL

Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger for språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.

Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelsessimulering[1].

Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen[1]. Språket ligner på flere måter på Algol 60 og var basert på det språket.

Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert[2]. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.

I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula.

Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim.

Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet[3].

En etterfølger for Simula, kalt BETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967). Class and subclass declarations. Oslo: Norsk Regnesentral. 
  2. ^ Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967). Common Base Definition. Oslo: Norsk Regnesentral. 
  3. ^ portablesimula.github.io https://portablesimula.github.io/github.io/. Besøkt 29. april 2023.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

Eksterne lenker

  • (no) «Simula» i Store norske leksikon
  • Om Ole-Johan Dahl, Kristen Nygaard og Simula
  • Ole-Johan Dahl: The Birth of Object Orientation: the Simula Languages (2001) – om utviklingen av Simula (en)
  • An Introduction to Programming in Simula (en)
  • Gratis Simula oversetter GNU Cim
  • v
  • d
  • r
A# · ActionScript · Ada · Alef · ALGOL · ALGOL 58 · ALGOL 60 · ALGOL 68 · ALTRAN · APL · AppleScript · Argus · Assembler · Autokode · awk ·· BASIC · BCPL · BETA · BitC · BLISS · Bourne Shell ·· C++ · C-- · CHILL · C# · C shell · Caml · Ch · Cilk · Cilk++ · Cilk Plus · Clarion · Clipper · CLISP · Clojure · CLU · COBOL · COMAL · Common Lisp · Concurrent C · Concurrent Euclid · Concurrent Pascal · C shell ·· Delphi · Dylan · ECMAScript · Eiffel · Emacs Lisp · Erlang · Euclid · F* · F# · Forth · Fortran · GNU Common Lisp · GNU Pascal · Go · Haskell · HyperTalk · Incr Tcl · INTERCAL · Interlisp · Java · JavaScript · JRuby · LaTeX · Legoscript · LilyPond · Limbo · Lisp · LPC · Lua · Lynx · Mary · MATLAB · Mesa · ML · MML · Modula · Modula-2 · Modula-2+ · MUMPS · Objective-C · Objective-C++ · OCaml · OpenVera · O'Haskell · Pascal · Perl · PHP · Pike · PL/I · Plankalkül · PLEX · Prolog · Protel · Pure Data · Python ·· Ratfor · REXX · RTL/2 · Ruby · Rust · SAS · Scala · Scheme · Scratch · Simula · SML · Smalltalk · SNOBOL · Tcsh · Tcl · TECO · TOM · Turbo Basic · Turbo Pascal · Verilog · Visual Prolog · Turing · TypeScript · Vala · VHDL · Visual Basic
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · NKC