Siegrune

En kursivert variant av S-runen «sowilo», «sigel» eller «sol» fra den yngre runerekka ble i ariosofien, germansk mystisisme, kjent som «Sig» etter Guido von Lists Armanen-runer.

Siegrune, sigrune, (på tysk Siegrune og Sigrune)[trenger referanse] eller seiersrune er den tyske völkisch-bevegelsens navn på ϟ, et gammelt runetegn formet som en sikksakk-S eller lynkile. I den rasistiske ariosofien og Guido von Lists okkultistiske runeverk fra 1902 ble tegnet tolket som en germansk armanenrune og tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene i 1920-årene.

Runetegnet er det ellevte tegnet i den yngre runerekken, der det representerer bokstaven S under navnet sowilō (*sæwelō) som symbol for «solen». Nazi-okkultistene ga runetegnet nytt navn, hevdet det symboliserte «seier» og gjorde dobbel siegrune til hovedemblem for Hitlers ideologiske elitetropper i Schutzstaffel (SS) fra 1933.[trenger referanse]

Etter nazistenes nederlag i andre verdenskrig ble deres sikksakk-rune erklært som et antidemokratisk hatsymbol, og det har siden vært forbudt i Tyskland og andre land.[1]

Bruk

«SS-lyn» ble symbolet for Schutzstaffel, elitetroppene i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Emblemet bestod av doble germanske Sieg-Runen, «seiersruner» ifølge ariosofien. SS' hovedflagg (SS-Hausflagge) hadde hvite siegruner på svart bunn. Merket ble designet og tatt i bruk 1933.

Siegruner i det nazistiske Tyskland

Den østerrikske okkultisten Guido von Lists runer i hans Armanen Futharkh ble overtatt og tilpasset av landsmannen Karl Maria Wiligut, «Himmlers Rasputin». Han medvirket til at tegnene fikk vid utbredelse i nazistpartiet NSDAPs visuelle profil og propaganda gjennom merker og annet. S-runen hadde litt ulik utforming i den eldre og yngre futharken, men nazistene valgte en tegnvariant i kursiv.

Sigtegnet er særlig kjent i en variant med to runer som symbol for Schutzstaffel (SS), elitetroppene i det nasjonalsosialistiske Tyskland og Heinrich Himmlers politistyrker som omfattet både Gestapo og Waffen-SS. Merket ble utformet av den grafiske designeren Walter Heck, og var i bruk fra 1933 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Den dobbelte S-en skulle både være en forkortelse for Schutzstaffel og uttrykke kampropet «Seier, seier!». Dobbeltrunene forekom blant annet på SS' flagg og faner, på høyre kragespeil på uniformene og som høyre dekalstålhjelmene.

Enkel siegrune var symbol for Deutsche Jungvolk (DJ, «tyske småfolk»), gutteorganisasjonen innen nazistenes barne- og ungdomsbevegelse Hitler-Jugend. Merket ble brukt på flagg, venstre uniformserme, trompetfaner og annet.

  • Enkel sigrune var symbol for Deutsche Jungvolk (DJ, «tyske småfolk»), gutteorganisasjonen innen det tyske, nasjonalsosialistiske Hitler-Jugend. Bildet viser et «fanfarekorps» i Worms 1933, der trompetfanene og skjorteermene er dekorert med siegruner. Foto: Deutsches Bundesarchiv
    Enkel sigrune var symbol for Deutsche Jungvolk (DJ, «tyske småfolk»), gutteorganisasjonen innen det tyske, nasjonalsosialistiske Hitler-Jugend. Bildet viser et «fanfarekorps» i Worms 1933, der trompetfanene og skjorteermene er dekorert med siegruner.
    Foto: Deutsches Bundesarchiv
  • Unge kadetter i nazilederen Adolf Hitlers vaktstyrke LSSAH i Berlin høsten 1938. Soldatene er uniformert i tunge stålhjelmer og svarte frakker merket med doble siegruner som tegn på Schutzstaffel (SS). Hjelmens venstre side og armbindet er dekorert med hakekors, nazistenes hovedsymbol. Foto: Deutsches Bundesarchiv
    Unge kadetter i nazilederen Adolf Hitlers vaktstyrke LSSAH i Berlin høsten 1938. Soldatene er uniformert i tunge stålhjelmer og svarte frakker merket med doble siegruner som tegn på Schutzstaffel (SS). Hjelmens venstre side og armbindet er dekorert med hakekors, nazistenes hovedsymbol.
    Foto: Deutsches Bundesarchiv

Nyere bruk

Etter andre verdenskrig er det forbudt å bruke SS-runer, hakekors og andre nazisymboler i Tyskland. «SS-lyn» er likevel fortsatt et utbredt symbol for nynazisme, «hvit makt», vold og anti-semittisme i mange land. Nynazister og rasistiske snauskaller bruker symbolet, særlig som tatoveringer og i graffiti.

Siegruner forekommer også som upolitisk formelement i grafisk design, for eksempel som en historisk henvisning til Nazi-Tyskland eller et «kult» hardrock-symbol.

  • Scout Snipers i De forente staters marinekorps med blått «SS-flagg» i Helmand-provinsen i Afghanistan 2010. De unge krigerne skal ikke ha sett koblingen til det kjente nazistsymbolet. Bruken av tegnet skal ha begynt i 1980-årene, men ble stoppet i 2012 da det møtte kritikk internasjonalt.
    Scout Snipers i De forente staters marinekorps med blått «SS-flagg» i Helmand-provinsen i Afghanistan 2010. De unge krigerne skal ikke ha sett koblingen til det kjente nazistsymbolet. Bruken av tegnet skal ha begynt i 1980-årene, men ble stoppet i 2012 da det møtte kritikk internasjonalt.
  • Det amerikanske hardrock-bandet Kiss har brukt doble siegruner i logoen siden starten i 1973. Bilde fra en konsert i 2008.
    Det amerikanske hardrock-bandet Kiss har brukt doble siegruner i logoen siden starten i 1973. Bilde fra en konsert i 2008.

Referanser

  1. ^ Høyreekstreme symboler i Tyskland (oppdatert 2017)

Se også

Eksterne lenker

  • (en) Doppel Siegrune – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Autoritetsdata