Navigasjonssatellitt

En navigasjonssatellitt er en kunstig satellitt som sender signaler til primærplaneten til bruk i navigasjon.

Alle dagens navigasjonssatellittsystemer består av konstellasjoner av mange satellitter. NAVSTAR Global Positioning System (dette system omtales i dagligtalen som «GPS») består av ca. 27 operative satellitter. Disse sender signaler samtidig slik at man får krysspeilet sin posisjon på Jorden. Systemet har sin opprinnelse i det amerikanske militæret, men har nå flest sivile brukere. Det russiske systemet Glonass benytter et system som er svært likt GPS. Den siste av de 24 satellittene i GLONASS ble skutt opp fra Plesetsk kosmodrom 3. oktober 2011.[1] GPS og Glonass kretser i 20 000 km høye baner.

Galileo-satellittene er et sivilt europeisk program. De 30 satellittene forventes å kretse i 23 222 km høye baner. De to første operasjonelle satellittene skytes opp i oktober 2011.[2]

Referanser

  1. ^ Russia restores its orbital GLONASS group - offficial (sic) The Voice of Russia
  2. ^ Første Galileo-satellitter opp i oktober Arkivert 13. oktober 2011 hos Wayback Machine. – Norsk romsenter
  • v
  • d
  • r
Kunstige satellittyper
  • Kommunikasjonssatellitt
  • Kringkastingssatellitt
  • Miljøsatellitt
  • Navigasjonssatellitt
  • Rekognoseringssatellitt
  • Romstasjon
  • Romteleskop
  • Værsatellitt
  • v
  • d
  • r
Satellittbaserte navigasjonssystemer
Historiske:
  • USAs flagg Timation
  • USAs flagg Transit
  • Sovjetunionens flagg Tsiklon
Operative:
  • Folkerepublikken Kinas flagg Beidou
  • Frankrikes flagg DORIS
  • Russlands flagg GLONASS
  • USAs flagg GPS
Under utvikling
  • Kinas flagg BDS
  • Europas flagg Galileo
  • Indias flagg IRNSS
  • Japans flagg QZSS
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · NKC · BBC Things