Lakkarbeider

Rød lakkboks fra Hongzhitiden (1488–1505) under Ming-dynastiet i Kina.

Lakkarbeider er et begrep som favner flere tusen år gamle kunst- og kunsthåndverkstradisjoner særlig i Kina men også i andre asiatiske eller østasiatiske land.

Det er fra prehistorisk tid funnet lakkarbeider i Kina fra så lang tid tilbake som til steinalderen, og i Japan fra den senere Jōmon-kulturen.[1] Det eldste kjente lakkobjektet, en rød trebolle, ble funnet under urgravninger på et felt fra Hemudukulturen (ca. 5. årtusen f.Kr.) i Zhejiang i Kina.[2][3][4]

Den lakk som benyttes, stammer fra saften fra lakktreet (Rhus verniciflua, synonym: Toxicodendron vernicifluum) som vokser i det sørlige Kina. Den tykke harpiksen fra treet er glinsende. Den beskytter de treoverflater som det appliseres på mot fukt og treormer.

Lakken (kinesisk: qi) tappes om sommeren fra rundt ti år gamle lakktrær. Saften er svært giftig. Etter tappingen dør treet, skjønt gir næring for nye skudd som raskt vokser frem.

Referanser

  1. ^ Webb, Marianne (2000). Lacquer: Technology and conservation. Oxford: Butterworth-Heinemann. s. 3. ISBN 978-0-7506-4412-9. 
  2. ^ Fung, Christopher (1994). «The Beginnings of Settled Life». China: Ancient Culture, Modern Land. Norman: University of Oklahoma Press. s. 52. ISBN 9780806126838. 
  3. ^ Li, Li (2011). China's Cultural Relics (3rd utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 139–140. ISBN 9780521186568. 
  4. ^ Bagley, Robert (1999). «Shang Archaeology». The Cambridge History of Ancient China: From the Origins of Civilization to 221 B.C. Cambridge: Cambridge University Press. s. 178. ISBN 9780521470308. 

Litteratur

  • East Asian lacquer: the Florence and Herbert Irving collection. New York: The Metropolitan Museum of Art. 1991. 
  • Japanese Lacquer, 1600–1900: selections from the Charles A. Greenfield collection. New York: The Metropolitan Museum of Art. 1980. 
  • Kawai, K.; Nakagawa, M.; Kawai, K.; Miyakoshi, T.; Miyashita, K.; Asami, T. (1992). «Heat treatment of Japanese lacquerware renders it hypoallergenic». Contact Dermatitis. 27 (4): 244–9. PMID 1451490. doi:10.1111/j.1600-0536.1992.tb03254.x. 
  • Kawai, K.; Nakagawa, M.; Kawai, K.; Liew, F. M.; Yasuno, H. (1991). «Hyposensitization to urushiol among Japanese lacquer craftsmen: results of patch tests on students learning the art of lacquerware». Contact Dermatitis. 25 (5): 290–5. PMID 1839723. doi:10.1111/j.1600-0536.1991.tb01876.x. 
  • Alexandra Dern: Leidenschaft für feine Lacke, Münster 2001, ISBN 3930090104
  • Monika Kopplin: Ostasiatische Lackkunst, Münster 1993, ISBN 3930090007
  • Monika Kopplin: Europäische Lackkunst, Münster 1993, ISBN 3930090066
  • Monika Kopplin: Japanische Lacke, Münster 2002, ISBN 3777492507
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · NDL