Kratér
Kratér (gresk: Κρατήρας, kratēr, fra verbet κεράννυμι, keránnymi, «å blande»)[1] er i gresk keramikk et stort blandekar for vann og vin i antikkens Hellas. Under et symposion ble et kratér plassert midt i rommet. Karet er gjerne stort, så man øste vin opp i mindre mugger, for eksempel en oinokhoe, og helte så i gjestenes kopper. Kratérer er gjerne rikt dekorert på utsiden, og glasert på innsiden.
Det finnes flere hovedtyper av kratérer:
- Søylekratér: Korintisk form, som athenerne også tok i bruk. Vanligvis dekorert med svartfigurmaleri.
- Kalyxkratér: Antagelig først laget av Exekias omkring 525 f.Kr.
- Voluttkratér: Attisk form, brukt gjennom 300-tallet f.Kr.
- Klokkekratér: Alltid dekorert med rødfigurmaleri.
Billedgalleri
-
«Krigervasen», mykensk krater, 1200–1100 f.Kr. -
Korintisk søylekratér, 575–550 f.Kr. -
Attisk klokkekrater, ca. 440–400 f.kr. -
Puglisk klokkekrater, ca. 330 f.Kr.
Referanser
- ^ Det moderne greske ordet som brukes for ublandet vin, krasi (κρασί), har sin opprinnelse fra krasis (κράσις, det vil si å blande. Se oppslagsord κράσις hos A Greek–English Lexicon
Eksterne lenker
- (en) Kraters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
