Kantarellordenen : Taksonomi, Biologi, Inndeling, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Kantarellordenen

Kantarellordenen
Kantarell (Cantharellus cibarius)
Nomenklatur
Cantharellales Gäum., 1926
Populærnavn
Kantarellordenen
Klassifikasjon
Rike		Sopp
Rekke		Stilksporesopper
Klasse		Ekte hymeniesopper
Økologi
Antall arter:		921
Habitat:		terrestrisk, skog
Utbredelse:		kosmopolitisk
Inndelt i
Se teksten

Kantarellordenen (Cantharellales) er en orden i klassen ekte hymeniesopper (Agaricomycetes) i soppriket (Fungi). Ordenen inkluderer 921 arter fordelt i 7 familier og 58 slekter ifølge Catalogue of Life som publiserer anerkjent nomenklatur.^[1] Ni av disse slektene har imidlertid ikke fått tildelt familie. Den mest tallrike familien er Hydnaceae med sine 592 arter.^[1] Nomenklaturen har gjennomgått store forandringer de siste par årene.

Taksonomi

Klassifiseringen av sopp, herunder kantarellordenen, har gjennomgått store endringer de siste tiårene, etter stadige fremskritt i utviklingen av metoder for å bestemme slektskap gjennom genetisk analyse.^[2]

Biologi

Flere av de mest populære matsoppene i Norge, i slektene kantareller, trompetsopper og matpiggsopper, tilhører dermed denne ordenen.

Kantarell er typearten til både kantarellordenen, kantarellfamilien og kantarellslekten
Svart trompetsopp er typearten til slekten trompetsopper
Traktkantarell tilhører trompetsoppene
Gul trompetsopp tilhører også trompetsoppene
Blek piggsopp er typearten til slekten matpiggsopper
Rødgul piggsopp tilhører matpiggsoppene

Inndeling

Inndelingen følger Catalogue of Life versjonen publisert 24. januar 2024.^[1]

Treliste

Sopper
- Stilksporesopper
  - Ekte hymeniesopper
    - Kantarellordenen Cantharellales
      - Aphelariaceae
      - Botryobasidiaceae
      - Cantharellaceae
      - Ceratobasidiaceae
      - Clavulinaceae Donk
      - Hydnaceae
      - Oliveoniaceae
      - Tulasnellaceae
      - Ikke tildelt familie
        Boidinella
        
        Bryoclavula
        
        Bulbilla
        
        Clavulicium
        
        Minimedusa
        
        Odontiochaete
        
        Radulochaete
        
        Schildia
        
        Stilbotulasnella

Referanser

^ ^a ^b ^c Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Hernández Robles, D. R., Plata Corredor, C. A., Stjernegaard Jeppesen, T., Örn, A., Vandepitte, L., Hobern, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Ma, K., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Abbott, J., Adlard, R., Aedo, C., et al. (2024). Catalogue of Life Checklist (Versjon av 24. januar 2024). Catalogue of Life.
^ Olariaga m.fl. 2016

Litteratur

Elizabeth M. Pine, David S. Hibbett and Michael J. Donoghue (1999). «Phylogenetic Relationships of Cantharelloid and Clavarioid Homobasidiomycetes Based on Mitochondrial and Nuclear rDNA Sequences». Mycologia. The Mycological Society of America. 91 (6): 944–963. doi:10.1080/00275514.1999.12061105.
Mattias Dahlman, Eric Danell, Joseph W. Spatafora (2000). «Molecular systematics of Craterellus: cladistic analysis of nuclear LSU rDNA sequence data». Mycological Research. British Mycological Society. 104 (4): 388–394. doi:10.1017/S0953756299001380.
Jean-Marc Moncalvo m.fl. (2006). «The cantharelloid clade: Dealing with incongruent gene trees and phylogenetic reconstruction methods». Mycologia. The Mycological Society of America. 98 (6): 937–948. doi:10.1080/15572536.2006.11832623. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Ibai Olariaga m.fl. (21. oktober 2016). «Cantharellus (Cantharellales, Basidiomycota) revisited in Europe through a multigene phylogeny». Fungal Diversity. Kunming Institute of Botany. doi:10.1007/s13225-016-0376-7. CS1-vedlikehold: Dato og år (link)CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)