Johannesbrødtre

Johannesbrødtre
Nomenklatur
Ceratonia siliqua
L.
Populærnavn
johannesbrødtre
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
UnderfamilieCaesalpinioideae
SlektCeratonia
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: middelhavsområdet

Johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) er et eviggrønt tre.

Det blir opptil 10 m høyt og har kraftig stamme og greiner. De likefinnete bladene er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden. Blomstene er enten hannlige eller tvekjønnede. Blomsterknoppene dannes på stammen eller bladløse grener (kauliflori). Belgen er opptil 20 cm lang og brunfiolett når den er moden.

Johannesbrødtreet vokser på tørre, steinete steder i garrigue, maquis, skog og langs åkerkanter. Arten er karakteristisk for den termomediterrane sonen, altså de tørreste og varmeste stedene i middelhavslandene. Den vokser ofte sammen med oliven, aleppofuru og i vest dvergpalme.

Belgene brukes til dyrefôr, men også som smakstilsetning i drikker, kaker og sjokoladeerstatning. Johannesbrødkjernemel (E410) fremstilles av frøene og er et viktig fortykningsmiddel i næringsmiddelindustrien. Frøene har svært jevn størrelse, og måleenheten karat var opprinnelig vekten til ett frø fra johannesbrødtreet.

Litteratur

  • O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 10, 89. ISBN 82-562-0490-7. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 78. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • «Ceratonia siliqua» (PDF). World Agroforestry Centre. Besøkt 16. juni 2015. 


  • Johannesbrødtre på Sardinia
    Johannesbrødtre på Sardinia
  • Nærbilde av blader
    Nærbilde av blader
  • Under- og overside av to småblader
    Under- og overside av to småblader
  • Hunnblomster
    Hunnblomster
  • Hannblomster
    Hannblomster
  • grønn og moden belg
    grønn og moden belg

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND