Iboga

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Iboga
Nomenklatur
Tabernanthe iboga (L.) Nutt.
Populærnavn
iboga
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		søteordenen
Familie		gravmyrtfamilien
Underfamilie		Rauvolfioideae
Slekt		Tabernanthe
Økologi
Habitat:		regnskog
Utbredelse:		vestlige Sentral-Afrika

Iboga (Tabernanthe iboga), også kjent som svart klaseormdrue, er en staudebusk som vokser i regnskog. Planten inneholder ibogain, et hallusinogen som stimulerer sentralnervesystemet når det tas i små doser og fremkaller visjoner i høyere doser.

Iboga vokser normalt til en høyde av to meter, og kan til slutt vokse seg til et lite tre opptil ti meter høyt, forutsatt ideelle forhold. Den har små, grønne blader. Blomstene er hvite og lyserøde, mens den avlange, ovale frukten er oransje. Dens gulfargede røtter inneholder en rekke indol alkaloider, først og fremst ibogain, som finnes i høyest konsentrasjon i rotbarken. Materialet i rota er bittert og forårsaker nummenhet i munnen.

Tradisjonell bruk

Ibogatreet er hovedpillaren i bwiti-religionen som praktiseres vest i Sentral-Afrika, særlig i Gabon, Kamerun og Republikken Kongo, og som benytter plantens alkaloidinneholdende røtter i en rekke seremonier. Iboga blir tatt i massive doser av innvidde når de opptas i religionen, og på en mer jevnlig basis blir det spist i mindre doser i forbindelse med ritualer og stammedanser, som vanligvis utføres om natten. Bwitiene har blitt utsatt for forfølgelse av katolske misjonærer som til denne dag er sterkt motstandere av bwitienes voksende religiøse bevegelse.

Léon M'ba, Gabons første president gikk ut og forsvarte Bwiti-religionen i fransk kolonirett.

Avhengighetsbehandling

Utenfor Afrika blir ibogaekstrakter, og i tillegg renset obogain-alkaloid, også brukt i behandlingen av opiat-avhengighet. Rusopplevelsen kan vare i flere dager, og når den er fullført vil personen generelt ikke lenger være fysisk avhengig. En metadon-avhengig fortalte til det nederlandske nyhetsbakgrunns-programmet 2 vandaag at han på bare fire dager nådde en tilstand som normalt ville tatt ham tre måneder, men uten pinslene. Beviser tyder på at ibogain også kan hjelpe til å avbryte avhengighet av alkohol og nikotin. Det har imidlertid ikke blitt utført dybdeundersøkelser på mennesker. De farmakologiske virkningene er ganske ukontroversielle med hundrevis av fagfellevurderte forskningsrapporter som støtte. Formelle kliniske undersøkelser er imidlertid ikke blitt fullført.

Juridisk status

Iboga er forbudt eller underlagt restriksjoner i USA, Belgia, Sverige, Polen, Sveits og Danmark. Rotmateriale og ekstrakter av det kan skaffes gjennom forskjellige europeiske «smart shops».

Sitater

• «Den katolske kirken er en vakker teori om søndag. Iboga er derimot det daglige livs praksis. I kirken snakker de om Gud – med iboga lever du Gud» (Nengue Me Ndjoung Isidore, Bwiti økumenisk religiøs leder)

Se også

• Psykoaktivt stoff

Eksterne lenker

• (en) Iboga i Encyclopedia of Life
• (en) Iboga i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Iboga hos NCBI
• (en) Iboga hos The International Plant Names Index
• (en) Iboga hos Tropicos
• (en) Kategori:Tabernanthe iboga – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Tabernanthe iboga – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Tabernanthe iboga – detaljert informasjon på Wikispecies
• Iboga Foundation^{[død lenke]}
• Erowid Tabernanthe iboga-velv
• Adam, Eve and Iboga, Giorgio Samorini. (Opprinnelig publisert i Integration 4: 4-10)
• The Bwiti Religion and the psychoactive plant Tabernanthe iboga (Equatorial Africa), Giorgio Samorini. (opprinnelig publisert i Integration 5: 105-114)
• Pharmacodynamics and Therapeutic Applications of Iboga and Ibogaine, Robert Goutarel, Otto Gollnholfer og Roger Sillans (Opprinnelig publisert i Psychedelic Monographs and Essays, 6:70-111 (1993).
• The Religion of Iboga or Bwiti of the Fang, P. Barabe. (Opprinnelig publisert som «La religion d'Eboga ou le Bwiti des Fanges», Med. trop. 12(3):251-257, (mai/juni) 1982)