Hinnebegerfamilien

Hinnebegerfamilien
Knerisp (Limonium sinuatum)
Nomenklatur
Plumbaginaceae
Juss.
Populærnavn
hinnebegerfamilien,
fjærekollfamilien
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordennellikordenen
Økologi
Antall arter: 836
Habitat: ofte på saltholdig jord
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

se egen seksjon

Hinnebegerfamilien eller fjærekollfamilien (Plumbaginaceae) er en plantefamilie i nellikordenen.

Artene er som regel flerårige urter, men kan også være busker eller lianer. Bladene sitter grunnstilt eller spredt, og bladene er enkle med hel eller fliket bladrand. Akselblad mangler. Oppbygningen av blomsterstandene varierer mye. Blomstene er tvekjønnede, femtallige, aktinomorfe, undersittende og ofte distyle. Pollineringen gjøres av insekter. Begeret er hinneaktig og sitter igjen på frukten. Kronbladene er vokst sammen, men noen ganger bare ved basis. Frukten er en kapsel med ett frø.

Disse plantene vokser ofte på saltholdig jord i områder med steppe eller halvørken og på havstrender. Saltoverskuddet skilles ut i kjertler på bladene. Familien er kosmopolitisk utbredt fra Arktis til tropene, men de fleste artene finnes i områdene fra middelhavslandene til Sentral-Asia. I Norge vokser fire arter naturlig: fjærekoll, sibirkoll, strandrisp og marrisp.

Noen arter i slektene Ceratostigma, Plumbago, Armeria og Limonium dyrkes som prydplanter, men ellers har familien liten økonomisk betydning.

I eldre botaniske systemer som Cronquist- og Takhtajan-systemene var hinnebegerfamilien den eneste familien i ordenen Plumbaginales. Enkelte bygningstrekk minner om nøkleblomfamilien (Primulaceae), og noen botanikere antok at det kunne være et slektskap. Molekylærgenetiske studier viser at hinnebegerfamilien hører til i nellikordenen som søstergruppe til slireknefamilien, og det er ikke noe nært slektskap på nøkleblomfamilien, som nå tilhører lyngordenen.

Delgrupper

Armeria alpina
Ceratostigma plumbaginoides
Dictyolimon macrorrhabdos
Psylliostachys suworowii

Hinnebegerfamilien deles i to underfamilier med til sammen 20 slekter og 836 arter. Moharrek et al. synonymiserte i 2017 åtte små slekter fra Sentral-Asia med Acantholimon:

underfamilie Plumbaginoideae Burnett – fire slekter og 36 arter
underfamilie Limonioideae Reveal – to stammer og 16 slekter
stamme Aegialitideae Peng – éi slekt
stamme Limonieae Reveal – 15 slekter med omtrent 800 arter
  • Acantholimon Boiss. [Bamiania Lincz., Bukiniczia Lincz., Cephalorhizum Popov & Korovin, Chaetolimon (Bunge) Lincz., Dictyolimon Rechinger f., Gladiolimon Mobayen, Popoviolimon Lincz., Vassilczenkoa Lincz.] – 200 arter fra det østlige middelhavsområdet til Sentral-Asia
  • fjærekollslekta (Armeria Willd [Statice L.]) – omtrent 90 arter i tempererte strøk på den nordlige halvkule og Sør-Amerika, blant annet:
  • Bakerolimon Lincz. – to arter i ørkenene i Chile og Peru
  • Ceratolimon M.B. Crespo & M.D. Lledó – tre arter i Nordvest-Afrika, Jemen og Somalia
  • Ghaznianthus Lincz. – én art
    • Ghaznianthus rechingeri (Freitag) Lincz.Afghanistan
  • Goniolimon Boiss. – omtrent 20 arter fra Nordvest-Afrika og sørøstlige Europa til Mongolia og nordlige Kina
  • Ikonnikovia Lincz. – én art
    • Ikonnikovia kaufmanniana (Regel) Lincz. – Sentral-Asia og Xinjiang
  • Limoniastrum Heist. ex Fabr. [Bubania Girard] – to arter i middelhavsområdet
  • Limoniopsis Lincz. – to arter i Tyrkia og Kaukasia
  • rispslekta (Limonium Mill. [Afrolimon Lincz., Eremolimon Lincz., Linczevskia Tzvelev, Plegorhiza Molina]) – 350 til 600 arter i alle verdensdeler, blant annet:
  • Muellerolimon Lincz. – én art
  • Myriolimon Lledó, Erben & M.B.Crespo [Myriolepis (Boiss.) Lledó, Erben & M.B.Crespo] – to arter i middelhavsområdet
  • Neogontscharovia Lincz. – tre arter i Aghanistan og Tadsjikistan
  • Psylliostachys (Jaub. & Spach) Nevski – omtrent ti arter fra Levanten til Sentral-Asia
  • Saharanthus M.B.Crespo & M.D.Lledó [Caballeroa Font Quer, Lerrouxia Caball.] – én art

Litteratur

  • «Plumbaginaceae». APWEbsite. Besøkt 7. november 2020. 
  • «Plumbaginaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 7. november 2020. 
  • «Plumbaginaceae». Flora of China. Besøkt 7. november 2020. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 170–173. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • M.D. Lledó, M. Erben og M.B. Crespo (2003). «Myriolepis, a new genus segregated from Limonium (Plumbaginaceae)». Taxon. 52 (1): 67–73. ISSN 0040-0262. doi:10.2307/3647438. 
  • F. Moharrek m.fl. (2017). «Molecular phylogenetic evidence for a wide circumscription of a characteristic Irano-Turanian element: Acantholimon (Plumbaginaceae: Limonioideae)». Botanical Journal of the Linnean Society. 184 (3): 366–386. ISSN 1095-8339. doi:10.1093/botlinnean/box033. 
  • K. Koutroumpa m.fl. (2018). «An expanded molecular phylogeny of Plumbaginaceae, with emphasis on Limonium (sea lavenders): taxonomic implications and biogeographic considerations». Ecology and Evolution. 8 (24): 12397–12424. ISSN 2045-7758. PMC 6308857 Åpent tilgjengelig. PMID 30619554. doi:10.1002/ece3.4553. 
  • G. Domina (2011). «Plumbaginaceae». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. november 2020. 

Eksterne lenker

  • (en) Hinnebegerfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Hinnebegerfamilien hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Hinnebegerfamilien hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien hos The International Plant Names Index Rediger på Wikidata
  • (en) Hinnebegerfamilien hos Tropicos Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Plumbaginaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · LCCN · BNF · BNF (data)