200 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 4. og 5. august 1936.[1][2]
Medaljevinnere |
|
01 | 02 | 03 |
| | |
Jesse Owens | Mack Robinson | Tinus Osendarp |
USA | USA | Nederland |
Bakgrunn
Dette var niende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1900. Ingen av finalister fra 1932 deltok igjen. Favoritten var Jesse Owens før lekene. Han hadde allerede vunnet 100 meter og lengde under lekene.[1]
Liechtenstein var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.
Konkurranseformat
Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn. Øvelsen ble løpt på en standard 400 meter bane.[1]
Rekorder
Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:
Verdensrekord | 20,6* | | | |
Olympisk rekord | 21,2 | Eddie Tolan | Los Angeles, USA | 3. august 1932 |
*Satt på en rett bane uten sving. Det var ikke anerkjent noen verdensrekord der øvelsen ble løpt igjennom en sving.[3][1]
Jesse Owens satte ny OL-rekord i tredje heat med tiden 21,1. Han gjentok prestasjonen i den tredje kvartfinalen. Mack Robinson tangerte Owens' nye rekord i den første semifinalen, og igjen i finalen — men Owens fullførte med tiden 20,7 i finalen slik at OL-rekorden ble forbedret og satte en uoffisiell verdensrekord for løp med bane med sving.[1]
Resultater
Forsøksheat
De tre raskeste løperne I hvert av de åtte heatene gikk videre til kvartfinalene.
Heat 1
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
1 | Wil van Beveren | Nederland | 21,4 | Q |
2 | Tomás Beswick | Argentina | 22,1 | Q |
3 | Mutsuo Taniguchi | Japan | 22,2 | Q |
4 | Antonio Salcedo | Filippinene | 30,0 ukjent | |
5 | José de Almeida | Brasil | 30,0 ukjent | |
6 | Aristidis Sakellariou | Hellas | 30,0 ukjent | |
Heat 2
Heat 3
Heat 4
Heat 5
Heat 6
Heat 7
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
1 | Bob Packard | USA | 21,2 | Q |
2 | Eric Grimbeek | Sør-Afrika | 21,8 | Q |
3 | Albert Steinmetz | Tyskland | 21,9 | Q |
4 | Eric Whiteside | India | 30,0 ukjent | |
Heat 8
Kvartfinaler
De tre raskeste løperne i hvert av de fire heatene gikk videre til semifinalene.
Kvartfinale 1
Kvartfinale 2
Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
1 | Wil van Beveren | Nederland | 21,7 | Q |
2 | Marthinus Theunissen | Sør-Afrika | 21,9 | Q |
3 | Bruce Humber | Canada | 22,1 | Q |
4 | Renos Frangoudis | Hellas | 30,0 ukjent | |
5 | Mutsuo Taniguchi | Japan | 30,0 ukjent | |
6 | Carlos Hofmeister | Argentina | 30,0 ukjent | |
Kvartfinale 3
Kvartfinale 4
Semifinaler
The fastest three runners in each of the two heats advanced to the final round.
Semifinale 1
Semifinale 2
Finale
Referanser
- ^ a b c d e «200 metres, Men». Olympedia. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 200 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 9. juli 2017.
- ^ Offisiell rapport, s. 621.
![De olympiske ringer](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/5c/Olympic_rings_without_rims.svg/50px-Olympic_rings_without_rims.svg.png) Olympiske mestere på 200 m, menn |
---|
|
Menn: EM, VM, OL • Kvinner: EM, VM, OL |
Autoritetsdata