Fløyelsrørsopp
| Fløyelsrørsopp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Xerocomus ferrugineus Jacob Christian Schäffer, 1762 | |||
| Synonymi | |||
| Boletus citrinovirens Watling Boletus spadiceus Boletus subtomentosus leguei Xerocomus coniferarum Xerocomus leguei Xerocomus spadiceus Xerocomus subtomentosus leguei Xerocomus xanthus[1] | |||
| Populærnavn | |||
| Fløyelsrørsopp | |||
| Hører til | |||
| Fløyelsrørsopper, stilksporesopper, Hymienesopper, sopper, Opisthokonta, eukaryoter, liv | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Løvskog og barskog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Fløyelsrørsopp (Xerocomus ferrugineus) er en sopp i fløyeøsrørsoppfamilien (xerocomus). Fløyelsrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble førs vitenskapelig beskrevet av Jacob Christian Schäffer i 1762, men er blitt flyttet fra boletus (steinsopp) til en egen kategori, xerocomus siden.
Kjennetegn
Fløyelsrørsoppen er en middels stor rørsopp med en gulbrun, fløyelsaktig hattoverflate. Hatten er typisk 5-12 cm bred. Yngre fløyelsrørsopper er gjerne halvkuleformede, men blir senere hvelvede. Overflaten er tørr og matt. Undersiden av hatten er smørgul da rørmunningene har denne fargen. Rørene er som oftest lysende gule, men blir grønnlig eller brunlig gule ettersom soppen blir eldre. Det er lite misfarge på rørmunningene om man presser dem, men de kan bli svakt blågrønne i noen tilfeller.[2]
Stilken er 5-10 cm høy og 1-2 cm tykk, noe tykkere nedentil. Fargen er gjerne gulbrun til rødbrunn. Den kan ha ribber som minner om årenett, men det er ikke vanlig.[3] Soppkjøttet er blekgult, men kan som rørmunningene bli blågrønne ved overskjæring. Lukten er fruktliknende.[2]
Ruterørsopp er en forvekslingssopp med fløyelsrørsopp. Forskjellen er i hovedsak i at ruterørsopp har rød farge under hattehuden, mens fløyelsopp ikke har noe rødt på seg. Gammel ruterørsopp har ofte sprekker i hattehuden med klare røde sprekker. Begge soppene er spiselige uten spesialbehandling.
Utbredelse
Fløyeøsrørsoppen er som oftest å finne i løv- og barskog. Den er observert særlig rundt Oslofjorden, i Stavanger, i Romsdal og i Trondheim, men også så langt nord som Kirkenes og langsmed grensen til Russland.[4]
Spiselig?
Fløyelsrørsopp er spiselig, og krever ikke spesiell varmebehandling før konsumering.
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 | Rørsopp |
 | Hvelvet hatt |
 | Tilvokste rør |
 | Naken stilk Av og til ribber |
 | Mycorrhiza |
 | Spiselig |
Referanser
- ^ Fløyelsrørsopp Xerocomus ferrugineus (Schaeff.) Bon - Artsdatabanken
- ^ a b Side 35, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
- ^ Side 78, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
Eksterne lenker
- (en) Fløyelsrørsopp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Fløyelsrørsopp hos Artsdatabanken
- (sv) Fløyelsrørsopp hos Dyntaxa
- (en) Fløyelsrørsopp hos Index Fungorum
- (en) Fløyelsrørsopp hos MycoBank
- (en) Fløyelsrørsopp hos NCBI
- (en) Kategori:Xerocomus ferrugineus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir fløyelsrørsopp (Xerocomus ferrugineus) som «spiselig».
Autoritetsdata
Sopphensyn | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. | |
