Determinativ

Se også: determinativ (ideogram) og determinisme

Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv, og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis ord som tidligere har vært kalt eiendomspronomen og påpekende pronomen.^[1] Determinativet kan også understreke hvilket eksemplar av substantivet det dreier seg om.

Bøyning

Noen determinativer har genus- og tallbøying, andre ikke.

**Bøyningsmønster for bøyelige possessiver**
Possessiv	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
min	min	min/mi	mitt	mine
din	din	din/di	ditt	dine
sin	sin	sin/si	sitt	sine
vår	vår	vår	vårt	våre

**Bøyningsmønster for bøyelige demonstrativer**
Demonstrativ	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
den	den	den	det	de
hvilken	hvilken	hvilken	hvilket	hvilke
annen	annen	annen/anna	annet/anna	andre
denne	denne	denne	dette	disse

**Bøyningsmønster for bøyelige kvantorer**
Kvantor	Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
én	én	én/éi	ett	–
en	en	en/ei	et	–
noen	noen	noen	noe	noen
ingen	ingen	ingen/inga	intet	ingen

Possessiver

Possessiver eller eiendomsord er determinativer som angir tilhørighet. Disse kalles også ofte for eiendomspronomen.

Possessiver med genus- og tallbøying er: min, din, sin og vår. Ubøyde possessiver er: hans, hennes, dens, dets, deres og Deres.

Eksempler med possessiver
Hunden min er en luring.
Ansiktet hennes var pent å se på.
Skal jeg ta frakken Deres, Herr Olsen?
Støtfangeren dens var helt bøyd.
Lua mi er ødelagt!
Min mor er født i Stavanger.
Moren din er ganske streng.

Demonstrativer

Demonstrativer eller pekeord er determinativer som peker ut ett element i en mengde. Sammen med et substantiv danner de derfor substantivfraser med unik referanse. De fleste demonstrativer bøyes i samsvar med det substantivet de står til.

Ord som gjerne regnes som demonstrativer, er: den, denne, hvilken, slik, sånn, samme, annen.

I eldre grammatikker regnes demonstrativene som pronomen.

Eksempler med demonstrativer
Hvilke jenter liker du?
Den båten er jammen fin!
Disse kortene er jo helt krøllete!
Det håret var kult, da!
En annen gang, skal vi bruke en sånn oppskrift.
Slike vitser er ikke morsomme!

Kvantorer

Kvantorer eller mengdeord er determinativer som angir antall eller mengde.

Kvantorer som bøyes i samsvar med substantivet de står til: noen, ingen, en, én, enhver, all, hver.

Kvantorer uten bøying: begge, to, tre, fire osv. Ord med opphav i andre ordklasser kan også fungere som kvantorer, f.eks. adjektivene hel, halv, forskjellig, ulik, enkelte, utallige, visse, få, mange.

Tidligere ble kvantorene plassert blant pronomenene (ubestemte pronomen), eller de ble regnet som egne ordklasser (tallord og artikler).

Eksempler med kvantorer
Begge guttene sa unnskyld.
Det satt to fugler på en stubbe.
Alt det arbeidet til ingen/inga nytte!
Enhver person som har gått inn dit, har forsvunnet ...
Bare noen har klart det.
Jeg har cirka hundreogfemti sauer.

Forsterkere

Forsterkere er ord som står sammen med et annet determinativ: selv/sjøl, egen.

Eksempler med forsterkere
Hans egen far hadde ødelagt det.
Det var min egen feil.
Det gjelder selve huset.
Endelig et eget hus!
En egen hage er vel og bra!

Referanser

^ Determinativ: grammatikk. (2016, 18. mars). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2016. Besøkt 4. mai 2016. .