Den naturalistiske feilslutning

Den naturalistiske feilslutning (eng. The Naturalistic Fallacy) er et begrep som ble innført i moralfilosofien av G.E. Moore.

I Principia Ethica (1903) hevdet Moore at det var en feilslutning hver gang en filosof forsøker å bevise en påstand i etikk med referanse til noe som er godt og begrunner dette med en eller flere naturlige egenskaper (slik som «behagelig», «ønsket», etc.).

Det blandes av og til feilaktig sammen med «er/bør-problemet».^[1]

Referanser