David Seidler

Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans.
David Seidler
Født4. aug. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London (Storbritannia)[1][5]
Død16. mars 2024[6]Rediger på Wikidata (86 år)
New Zealand
BeskjeftigelseManusforfatter, skribent
Utdannet vedCornell University
John L. Miller Great Neck North High School
William A. Shine Great Neck South High School
NasjonalitetUSA
Storbritannia
SpråkEngelsk[7]
UtmerkelserOscar for beste originalmanus (2011) (for: Kongens tale)
Notable verkKongens tale
IMDbIMDb

David Seidler (1937–2024) var en britisk manusforfatter.

Karriere

Seidler begynte å skrive for fjernsyn med serien Adventures of the Seaspray . Han var med å skrive manus til Tucker – En mann og hans drøm for Francis Ford Coppola, og trodde filmgjennombruddet skulle komme med denne filmen.[trenger referanse] Men det tok ti år før den kom ut, og da til skuffende mottagelse.[trenger referanse] Seidler fortsatte å skrive for fjernsyn, og fikk først sitt store gjennombrudd med Kongens tale i 2010, da han var 73 år, en film om hvordan Georg VI av Storbritannia overkom stammingen sin.

Kongens tale

Seidler begynte arbeidet med manuset på 1970-tallet. Han var inspirert av talene som den britiske kongen Georg VI holdt under 2. verdenskrig, og som hans familie, som hadde emigrert til USA da krigen startet, hørte på. Seidler led selv av stamming som barn, og var imponert over hvordan kongen hadde overvunnet det. Seidler kom i kontakt med sønnen til Logue, talepedagogen som kurerte kongen, og fikk tilgang til hans notater på en betingelse: at dronningmoren, Georgs enke, godtok det. Hun ble kontaktet, men synes emnet var såpass nært, at hun ikke ville at han skulle få tilgang til de så lenge hun levde. Da dronningmoren døde i 2002, 28 år senere, kunne Seidler fortsette på prosjektet.

Seidler skrev først historien som et teaterstykke, etter råd fra sin ekskone og tidligere skrivepartner. Sammen med regissøren Tom Hooper jobbet han seg frem til et filmmanus, etter rundt 50 omskrivninger av manus.

Filmen ble møtt med unison begeistring,[trenger referanse] og Seidler ble nominert til flere priser for manuset.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141423463, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810630844405606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 3364bd317f1a4338bf3b9cf15f139eda, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65q5fbc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2011642826, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deadline Hollywood, «David Seidler Dies: Academy Award-Winning Writer For ‘The King’s Speech’ Was 86», besøkt 18. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14136426r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 14136426r.

Kilder

  • David Ansen (11. november 2010). «Will 'The King's Speech' Sweep the Oscars». Newsweek. Besøkt 20. januar 2011. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
1940–1960
Preston Sturges (1940)

 · Herman J. Mankiewicz og Orson Welles (1941)  · Michael Kanin og Ring Lardner jr. (1942)  · Norman Krasna (1943)  · Lamar Trotti (1944)  · Richard Schweizer (1945)  · Muriel Box og Sydney Box (1946)  · Sidney Sheldon (1947)  · Ingen pris (1948)  · Robert Pirosh (1949)  · Charles Brackett, D.M. Marshman jr. og Billy Wilder (1950)  · Alan Jay Lerner (1951)  · T.E.B. Clarke (1952)  · Charles Brackett, Richard L. Breen og Walter Reisch (1953)  · Budd Schulberg (1954)  · Sonya Levien og William Ludwig (1955)  · Albert Lamorisse (1956)  · George Wells (1957)  · Nathan E. Douglas og Harold Jacob Smith (1958)  · Clarence Greene, Maurice Richlin, Russell Rouse og Stanley Shapiro (1959)

 · I.A.L. Diamond og Billy Wilder (1960)
1961–1980
William Inge (1961)

 · Ennio de Concini, Pietro Germi og Alfredo Giannetti (1962)  · James R. Webb (1963)  · Peter Stone og Frank Tarloff (1964)  · Frederic Raphael (1965)  · Claude Lelouch og Pierre Uytterhoeven (1966)  · William Rose (1967)  · Mel Brooks (1968)  · William Goldman (1969)  · Francis Ford Coppola og Edmund H. North (1970)  · Paddy Chayefsky (1971)  · Jeremy Larner (1972)  · David S. Ward (1973)  · Robert Towne (1974)  · Frank Pierson (1975)  · Paddy Chayefsky (1976)  · Woody Allen og Marshall Brickman (1977)  · Robert C. Jones, Waldo Salt og Nancy Dowd (1978)  · Steve Tesich (1979)

 · Bo Goldman (1980)
1981–2000
Colin Welland (1981)

 · John Briley (1982)  · Horton Foote (1983)  · Robert Benton (1984)  · William Kelley, Pamela Wallace og Earl W. Wallace (1985)  · Woody Allen (1986)  · John Patrick Shanley (1987)  · Ronald Bass og Barry Morrow (1988)  · Tom Schulman (1989)  · Bruce Joel Rubin (1990)  · Callie Khouri (1991)  · Neil Jordan (1992)  · Jane Campion (1993)  · Quentin Tarantino og Roger Avary (1994)  · Christopher McQuarrie (1995)  · Joel og Ethan Coen (1996)  · Ben Affleck og Matt Damon (1997)  · Marc Norman og Tom Stoppard (1998)  · Alan Ball (1999)

 · Cameron Crowe (2000)
2001–i dag
Julian Fellowes (2001)

 · Pedro Almodóvar (2002)  · Sofia Coppola (2003)  · Pierre Bismuth, Michel Gondry og Charlie Kaufman (2004)  · Paul Haggis og Robert Moresco (2005)  · Michael Arndt (2006)  · Diablo Cody (2007)  · Dustin Lance Black (2008)  · Mark Boal (2009)  · David Seidler (2010)  · Woody Allen (2011)  · Quentin Tarantino (2012)  · Spike Jonze (2013)  · Alejandro González Iñárritu, Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris jr. og Armando Bó (2014)  · Thomas McCarthy og Josh Singer (2015)  · Kenneth Lonergan (2016)

 · Jordan Peele (2017)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Deutsche Biographie · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NKC