Daltonminimum
Daltonminimum er en periode med redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1790–1830.[1]
Perioden er oppkalt etter den engelske metereologen og kjemikeren John Dalton.[2]
Daltonminimumet og temperaturer
Daltonminimumet sammenfalt med en periode med lave globale middeltemperaturer. Under den seinere del av den lille istid sank den globale middeltemperaturen ytterligere. Effekten ble forsterket av et av de største vulkanske utbruddene de siste 2000 årene, Tambora-erupsjonen i 1815, med det etterfølgende året uten sommer.
Andre solflekkavvik
Det var redusert solflekkaktivitet i årene 1010–1050 (Oortminimum), 1280–1340 (Wolfminimum) og 1420–1530 (Spörerminimum). I årene 1645–1715 inntraff Maunderminimum, en lang periode med svært sterkt redusert solflekkaktivitet og særlig lave globale middeltemperaturer.[3]
Etter Daltonminimumet fulgte det Moderne maksimum (1950–2009) med høydepunkt rundt 1960. Det finnes sterke indisier for at det moderne maksimum er i ferd med å gå over i et nytt minimum.[4][5]
Kilder
- Terje Wahl: Mot svakere sol og sommer Arkivert 19. juli 2017 hos Wayback Machine., forskning.no 17. juli 2017.
Litteratur
- Harald Yndestad og Jan-Erik Solheim: «The influence of solar system oscillation on the variability of the total solar irradiance», New Astronomy, nr. 51, februar 2017, s. 135-152
- Matthes et. al.: forcing for CMIP6 (v3.2)», Geoscientific Model Development Discussions, 10, juni 2016. DOI: 10.5194/gmd-2016-91
- A. Balog, H. S. Hudson, K. Petrovay, R. von Steiger: «Introduction to the Solar Activity Cycle: Overview of Causes and Consequences», Space Science Reviews, desember 2014, bind 186, nr 1–4, s. 1–15
Referanser
- ^ Wahl
- ^ Dalton minimum. I Encyclopædia Britannica Online. Lest 19. juli 2014.
- ^ The Sun's Chilly Impact on Earth, NASA GISS 6. desember 2001, besøkt 2. februar 2013
- ^ G. Usoskin u. a. Evidence for distinct modes of solar activity.
- ^ Sarah Ineson u. a. Regional climate impacts of a possible future grand solar minimum.
Portal: Astronomi
