Catantopidae

Tornbrystgresshopper
skoggresshoppe, hann
Nomenklatur
Catantopidae
Brunner von Wattenwyl, 1893
Populærnavn
tornbrystgresshopper
Hører til
gresshopper,
rettvinger,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 2300, 70 i Europa, 2 i Norge
Habitat: på land, mest i åpne områder
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
  • Catantopinae
  • Cyrtacanthacridinae
  • Melanoplinae

Tornbrystgresshopper (Catantopidae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Gruppen omfatter blant andre den beryktede ørkengresshoppen (Schistocerca gregaria).

Utseende

Middelsstore til store gresshopper, ofte ganske fargerike. De norske artene er begge forholdsvis store, klumpete, brokete fargede gresshopper, de ligner nokså mye på hverandre, men kan skilles på at skoggresshoppen har blå baklegger, fjellgresshoppen røde. Antennene er korte og trådformede, hodet forholdsvis stort og rundet med kraftige kjever velegnet til å tygge hardt plantemateriale. Mange er kortvingede, men det finnes også en del langvingede arter. Bakbeina er kraftige hoppebein med piggete, ofte klart fargede legger.

Levevis

Tornbrystgresshoppene er planteetere. De lever gjerne i åpne områder, men kan også finnes i skog. I motsetning til mange andre gresshopper har de ikke en kraftig sang, men kan lage svakere lyder ved å tromme med bakbeina på vegetasjonen, eller ved å gnisse kjevene (mandiblene) sammen.

Vandrende arter

Ørkengresshoppe

Flere arter i denne gruppen kan foreta store massevandringer og i enkelte tilfeller forårsake katastrofer ved at gresshoppene spiser opp alle avlinger der de vandrer fram. Dette gjelder noen Melanoplus-arter i Nord-Amerika, men særlig ørkengresshoppen (Schistocerca gregaria) i varme områder i den gamle verden. Denne arten lever normalt i et begrenset område ved Afrikas horn, og gresshoppene er fåtallige, grønne eller brunlige (solitær fase). Enkelte ganger, når tettheten blir høy etter regn, utvikler de unge gresshoppene seg helt annerledes. De blir mørke, utvikler lange vinger og legger ut på enorme massevandringer (gregarisk fase). Slike vandringer kan pågå i mange måneder og omfatte store deler av Afrika, det sørlige Europa og det vestlige Asia. Gresshoppene kan forårsake hungerkatastrofer i områder som er avhengige av jordbruk. Det foreløpig siste, store utbruddet var i 2004 og forsårsaket store problemer i Vest-Afrika. På den andre siden kan disse gresshoppene være en verdifull næringskjede for folk som livnærer seg ved jakt og sanking.

Solitær(øverst) and gregarisk (nederst) fase av ørkengresshoppe-nymfer

Utbredelse

De er utbredt i alle verdensdeler, men er særlig artsrike i Australia, der de utgjør over 80% av alle gresshoppeartene.

Systematisk inndeling

Tornbrystgresshoppene blir ofte regnet som en undergruppe av den store familien markgresshopper (Acrididae).

Treliste
  • vingede insekter (Pterygota)
    • Neoptera («nyvinger»)
      • Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
        • Orden rettvinger (Orthoptera)
          • Underorden gresshopper (Caelifera)
            • Overfamilie Acridoidea
              • Familie Tornbrystgresshopper, Catantopidae Brunner von Wattenwyl, 1893
                • Underfamilie Catantopinae Brunner von Wattenwyl, 1893 – ca. 1200 arter
                  • Gruppe Allagini
                  • Gruppe Apoboleini
                  • Gruppe Catantopini
                  • Gruppe Diexiini
                  • Gruppe Gereniini
                  • Gruppe Histrioacridini
                  • Gruppe Kakaduacridini
                  • Gruppe Merehanini
                  • Gruppe Oxyrrhepini
                  • Gruppe Paraconophymatini
                  • Gruppe Pezotettigini
                  • Gruppe Stolziini
                  • Gruppe Tauchirini
                  • Gruppe Trauliini
                  • Gruppe Urnisiellini
                  • Gruppe Uvaroviini
                  • Gruppe Wiltshirellini
                  • Gruppe Xenacanthippini
                • Underfamilie Cyrtacanthacridinae Kirby, 1902 – ca. 160 arter
                  • Gruppe Cyrtacanthacridini
                    • Slekten Anacridium
                      • Anacridium aegyptium – største gresshoppe som lever permanent i Europa
                    • Slekten Schistocerca
                      • ørkengresshoppe, Schistocerca gregaria
                • Underfamilie Melanoplinae Scudder, 1897 – over 900 arter
                  • Gruppe Conalcaeini
                  • Gruppe Dactylotini
                  • Gruppe Dichroplini
                  • Gruppe Jivarini
                  • Gruppe Melanoplini
                    • Slekten Melanoplus – 243 arter, tallrike i Nord-Amerika, én i Norge:
                      • Fjellgresshoppe Melanoplus frigidus (Boheman, 1846)
                  • Gruppe Podismini – ca. 240 arter
                    • Slekten Podisma – 19 arter, i Norge:
                  • Gruppe Prumnini

Kilder

  • Liste over artene, fra Orthoptera Species File Online

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon