Blåvinger

Blåvinger
Nomenklatur
Polyommatinae eller Polyommatini i vid forstand
Swainson, 1827
Populærnavn
Blåvinger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlansvinger
Økologi
Antall arter: 109 i Europa
16 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Blåvinger (Polyommatinae) er en underfamilie av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler. Flere arter tilhører våre vanligste sommerfugler.

Utseende

Blåvingene er små. De norske artene har et vingespenn på under 4 cm. De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen vorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Vingeundersider hos norske arter

Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.

Utbredelse og levesteder

I Europa finnes over 100 beskrevne arter. De fleste finnes i Sør-Europa. 16 arter er funnet i Norge. Blåvinger finnes i hele landet, like nord til Finnmark, og flere arter går opp i høyfjellet. Blåvinger finnes på enger, veikanter, gressmark og i hager. Vårblåvingen hører hjemme i lys skog. Klippeblåvingen finnes på berglendte steder. Den er nesten utryddet i Norge og er totalfredet. Blåvinger flyr forholdsvis langsomt og som regel lavt og sjelden langt, men enkelte arter kan vandre.
       I sørlige lavlandsstrøk sees blåvinger fra mai til august, unntaksvis i slutten av april og første del av september. Lenger nord og i fjellet er sesongen kortere.

Levevis

Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.

Larvene

Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Flere arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse.

Puppen

Blåvinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Utbredelse

Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i antarktis og arktis. De aller fleste artene er tropiske, men det finnes blåvinger som har et liv tilknyttet fjellet, slik som polarblåvinge.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Treliste
  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie glansvinger (Lycaenidae)
        • delgruppe Lycaeninae (i vid forstand)
          • blåvinger (Polyommatinae) – 15 norske arter, 109 i Europa inklusiv varianter (underarter)
            • stamme Lycaenesthini
            • stamme Candalidini
            • stamme Niphandini – bare én slekt:
            • stamme Polyommatini (i snever forstand) – ca. 110 slekter, alle europeiske arter hører til her:
              • slekt Azanus
                • Azanus jesous (Guérin-Méneville 1847)
                • Azanus ubaldus (Stoll 1782)
              • slekt Cacyreus
              • slekt Celastrina
              • slekt Chilades
              • slekt Cupido
                • Cupido (Cupido) carswelli Stempffer 1927
                • Cupido (Cupido) lorquinii (Herrich-Schäffer 1847)
                • Dvergblåvinge – (Cupido (Cupido) minimus (Fuessly, 1775) )
                • Cupido (Cupido) osiris (Meigen 1829)
                • Cupido (Everes) alcetas (Hoffmannsegg 1804)
                • Cupido (Everes) argiades (Pallas 1771)
                • Cupido (Everes) decolorata (Staudinger 1886)
                • Cupido (Tongeia) fischeri (Eversmann 1843)
              • slekt Cyclirius
              • slekt Glaucopsyche
                • Kløverblåvinge – (Glaucopsyche (Glaucopsyche) alexis (Poda, 1761) )
                • Glaucopsyche (Glaucopsyche) melanops (Boisduval 1828)
                • Glaucopsyche (Glaucopsyche) paphos Chapman 1920
                • Glaucopsyche (Iolana) iolas (Ochsenheimer 1816)
                • Glaucopsyche (Maculinea) alcon (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Glaucopsyche (Maculinea) arion (Linnaeus 1758)
                • Glaucopsyche (Maculinea) nausithous (Bergsträsser 1779)
                • Glaucopsyche (Maculinea) rebeli (Hirschke 1904)
                • Glaucopsyche (Maculinea) teleius (Bergsträsser 1779)
                • Glaucopsyche (Turanana) panagea taygetica (Rebel 1902)
                • Glaucopsyche (Turanana) panagea (Herrich-Schäffer 1851)
              • slekt Lachides
                • Lachides galba (Lederer 1855)
              • slekt Lampides
              • slekt Leptotes
              • slekt Plebeius
                • Polarblåvinge – (Plebeius (Agriades) glandon (de Prunner, 1798) )
                • Plebeius (Agriades) pyrenaica (Boisduval 1840)
                  • underart Plebeius (Agriades) pyrenaica dardanus (Freyer 1844)
                  • underart Plebeius (Agriades) pyrenaica pyrenaica (Boisduval 1840)
                • Fjellblåvinge – (Plebeius (Albulina) orbitulus (de Prunner, 1798) )
                • Plebeius (Aricia) agestis (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Plebeius (Aricia) anteros (Freyer 1838)
                • Sankthansblåvinge – (Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) )
                • Plebeius (Aricia) cramera (Eschscholtz 1821)
                • Brun blåvinge – (Plebeius (Aricia) eumedon (Esper, 1780) )
                • Plebeius (Aricia) morronensis Ribbe 1910
                • Kileblåvinge – Plebeius (Aricia) nicias (Meigen 1830)
                • Plebeius (Kretania) eurypilus (Freyer 1851)
                • Plebeius (Kretania) psylorita (Freyer 1845)
                • Argusblåvinge – (Plebeius (Plebeius) argus (Linnaeus, 1758) )
                • Lakrismjeltblåvinge – (Plebeius (Plebeius) argyrognomon (Bergsträsser, 1779) )
                • Plebeius (Plebeius) bellieri (Oberthür 1910)
                • Idasblåvinge – (Plebeius (Plebeius) idas (Linnaeus, 1761) )
                • Myrblåvinge – (Plebeius (Vacciniina) optilete (Knoch 1781) )
                • Plebeius (Plebejidea) loewii (Zeller 1847)
                • Plebeius (Plebijides) hesperica (Rambur 1839)
                • Plebeius (Plebijides) pylaon (Fischer von Waldheim 1832)
                • Plebeius (Plebijides) sephirus (Frivaldzky 1835)
                • Plebeius (Plebijides) trappi Verity 1927
              • slekt Polyommatus
                • Polyommatus (Agrodiaetus) admetus (Esper 1783)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) ainsae (Forster 1961)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) aroaniensis (Brown 1976)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) budashkini Kolev & De Prins 1995
                • Polyommatus (Agrodiaetus) damocles (Herrich-Schäffer 1844)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) damon (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) damone (Eversmann 1841)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) dolus (Hübner 1823)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) fabressei (Oberthür 1910)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) fulgens (De Sagarra 1925)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) galloi Balletto & Toso 1979
                • Polyommatus (Agrodiaetus) humedasae Toso & Balletto 1976
                • Polyommatus (Agrodiaetus) iphigenia (Herrich-Schäffer 1847)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) menalcas (Freyer 1837)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) nephohiptamenos (Brown & Coutsis 1978)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) pljushtchi Budashkin & Lukhtanov 1993
                • Polyommatus (Agrodiaetus) ripartii (Freyer 1830)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) virgilia (Oberthür 1910)
                • Polyommatus (Agrodiaetus) vittatus (Oberthür 1892)
                • Polyommatus (Cyaniris) helena (Staudinger 1862)
                • Engblåvinge – (Polyommatus (Cyaniris) semiargus (Rottemburg, 1775) )
                • Polyommatus (Meleageria) albicans (Gerhard 1851)
                • Polyommatus (Meleageria) bellargus (Rottemburg 1775)
                • Polyommatus (Meleageria) caelestissima (Verity 1921)
                • Polyommatus (Meleageria) coridon (Poda 1761)
                • Polyommatus (Meleageria) daphnis (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Polyommatus (Meleageria) gennargenti (Leigheb 1987)
                • Polyommatus (Meleageria) hispana (Herrich-Schäffer 1852)
                • Polyommatus (Meleageria) nufrellensis (Schurian 1977)
                • Polyommatus (Neolysandra) coelestina (Eversmann 1843)
                • Sølvblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) amandus (Schneider, 1792) )
                • Polyommatus (Polyommatus) andronicus Coutsis & Gavalas 1995
                • Polyommatus (Polyommatus) cyane (Eversmann 1837)
                • Polyommatus (Polyommatus) dorylas (Denis & Schiffermüller 1775)
                • Polyommatus (Polyommatus) eroides (Frivaldszky 1835)
                • Polyommatus (Polyommatus) eros (Ochsenheimer 1808)
                • Polyommatus (Polyommatus) erotides (Staudinger 1892)
                • Polyommatus (Polyommatus) escheri (Hübner 1823)
                • Polyommatus (Polyommatus) golgus (Hübner 1813)
                • Tiriltungeblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) icarus (Rottemburg, 1775) )
                • Polyommatus (Polyommatus) kamtshadalis (Sheljuzhko 1933)
                • Polyommatus (Polyommatus) menelaos Brown 1976
                • Polyommatus (Polyommatus) nivescens Keferstein 1851
                • Polyommatus (Polyommatus) thersites (Cantener 1835)
              • slekt Praephilotes
                • Praephilotes anthracias (Christoph 1877)
              • slekt Pseudophilotes
                • Pseudophilotes abencerragus (Pierret 1837)
                • Pseudophilotes barbagiae De Prins & van der Poorten 1982
                • Pseudophilotes baton (Bergsträsser 1779)
                • Pseudophilotes bavius (Eversmann 1832)
                • Pseudophilotes panoptes (Hübner 1813)
                • Pseudophilotes vicrama (Moore 1865)
                  • underart Pseudophilotes vicrama schiffermuelleri (Hemming 1929)
              • slekt Scolitantides
              • slekt Tarucus
                • Tarucus balkanica (Freyer 1844)
                • Tarucus theophrastus' (Fabricius 1793)
              • slekt Zizeeria

Litteratur

Eksterne lenker

  • (no) Blåvinger hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Blåvinger hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Blåvinger hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) Blåvinger hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Blåvinger hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Polyommatinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Polyommatinae – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • Norges sommerfugler – Glansvinger[død lenke]
  • www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
  • www.faunaeur.org Utbredelsesdatabase Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine. Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1,
  • Brower, Andrew V. Z. 2007. Polyommatinae in The Tree of Life Web Project, [http://tolweb.org/ http://tolweb.org
  • www.funet.fi – Polyommatinae
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica