Åre (ildsted)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/%C3%85re.jpg/250px-%C3%85re.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d9/Rygnestad_%C3%A5restue_int.jpg/250px-Rygnestad_%C3%A5restue_int.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Kjellebergstua%2C_interi%C3%B8r%2C_Setesdalstunet_p%C3%A5_Norsk_Folkemuseum%2C_Axel_Lindahl_NF.01002-012.jpg/250px-Kjellebergstua%2C_interi%C3%B8r%2C_Setesdalstunet_p%C3%A5_Norsk_Folkemuseum%2C_Axel_Lindahl_NF.01002-012.jpg)
Åre er et åpent ildsted uten skorstein. Åren ligger vanligvis midt i rommet, men den kan også, i mindre hus, ligge i et hjørne. Røyken legger seg under taket og siver ut gjennom en åpning i taket, ljoren.
Et hus med åre som ildsted kalles gjerne årestue, røykstue eller ljorestue. Ildstedene åre og røykovn har det til felles at røyken fra ildstedet slippes ut i rommet og derfra ut av huset gjennom ljoren; både årestua og røykovnstua er røykstuer.
Fordi røyken måtte slippe ut gjennom ljoren i taket, ble ei årestue vanligvis begrenset til én etasje. Loftet var et hus uten ildsted og den første type tømmerhus som ble bygd i to etasjer. Det fantes en variant av årestua, et hus som var en kombinasjon av årestue og loft, ramloftstua.
Åren var det vanlige ildsted i middelalderen fram til røykovnen og peisen ble introdusert, den siste sammen med en røykpipe som førte røyken ut gjennom taket. I eldre tid ble peisen i skrift og i bymessig bebyggelse kalt skorstein, et ord som senere gikk over til å betegne røykrøret. I sesongbosteder som seterhus og rorbuer kunne åren være lenger i bruk.
Se også
Litteratur
- Schirmer, Herman M.: «Aare, røgovn, peis». Aarsberetning for 1904, Fortidsminneforeningen, Kristiania 1905.
Eksterne lenker
Åre i en seter, litografi tilh. Norsk Folkemuseum NF.01097-031